Ti år med rekordlave renter i USA har skapt stor appetitt for å ta opp selskapsgjeld og den totale gjelden utgjør nå nesten femti prosent av bruttonasjonalprodukt. Så lenge rentene har holdt seg lave har selskapene fint kunne håndtere høye gjeldsgrader, men problemet oppstår når rentene øker, kommenterer CMC-strateg Henrik Sommerfelt.Det nylige budsjettforliket og skattereformen i USA legger opp til at underskuddet på statsbudsjettet øker fra 3,9 prosent i 2017 til 6,4 prosent i 2019.- Dette ekspansive finanspolitiske tiltaket kommer samtidig som økonomien går så det suser. I tillegg er arbeidsledigheten i USA på sitt laveste nivå siden årtusenskiftet. Slik blir det inflasjonsfrykt av, mener Sommerfelt.Flere analytikere fremhever inflasjon som det største økonomiske faremomentet fremover og i januar lå den på 2,1 prosent årlig.- Skulle denne vokse i de kommende månedene er det stor sannsynlighet for at Fed vil sette startskuddet for i alt åtte varslede rentehevinger. Dette vil i så fall kunne få store ringvirkninger for aksjemarkedet i USA, mener strategen.På den positive siden har Trumps skattereform redusert insentivene for å ta opp ny gjeld. Ettersom bedriftsskatten har blitt redusert fra 35- til 21 prosent har også det fradragsberettigede skattegrunnlaget blitt redusert med tilsvarende. I tillegg begrenser skattereformen rentebeløpet som gir skattefradrag til maksimalt 30 prosent av EBITDA.Også i Norge har vi et historisk lavt rentenivå kombinert med lav arbeidsledighet og gode økonomiske utsikter.- Inflasjonen ligger fremdeles lavt og det er derfor usikkert når vi får vårt første rentehopp. Skal vi tro sentralbanksjef Øystein Olsen kan vi vente oss den første rentehevingen i desember. Det er spesielt husholdningenes gjeldsgrad som er høy og et rentehopp vil derfor kunne få negative følger for husholdningenes kjøpekraft. Om Olsen trosser den lave inflasjonen og setter opp renten i år er foreløpig ikke godt å si, men dersom internasjonale renter heves vil det øke presset også her til lands, ifølge Sommerfelt.
