Forbrukerrådet: - Bankens råd kan fort bli dyre

Forbrukerrådet har testet rådgivningen hos Nordea, DNB, Danske Bank og Storebrand, og konkluderer med at rådene i altfor stor grad preges av hva som er best for banken. Blant annet har det blitt sett på i hvilken grad bankene anbefaler dyre eller billige fond.- Nordea kommer dårligst ut, mens DNB kommer best ut, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge B. Jensen.Han peker på at de aktive fondene er fem-seks ganger dyrere enn indeksfondene, og at gebyrene spiser en stor andel av avkastningen. - Her finner vi at bankene ofte gir spareråd som er bedre for banken enn for kunden, sier Jensen.VerstingenIfølge Forbrukerrådet er det Nordeas rådgivere som er dårligst til å anbefale de billige fondene. Nordea skårer også lavest når det gjelder i hvilken grad de opplyser om priser. Ingen av Nordeas rådgivere vektla de årlige gebyrene da Forbrukerrådets testpersoner ringte.Nordea forsvarer seg med at det finnes aktive fond som har prestert godt, og som vil kunne gi kunden bedre avkastning, noe som Forbrukerrådet mener er en lite vitenskapelig påstand.Anbefalte å beholde kredittkortgjeldUndersøkelsen viste også at kun halvparten av rådgiverne spurte sparekunder uoppfordret om kredittkort- eller forbruksgjeld. - Det er helt grunnleggende å sjekke om kunden har gjeld før kunden anbefales å kjøpe fond. Har kunden dyr gjeld, skal rådgiver alltid anbefale nedbetaling før sparing, forteller Jensen.På spørsmål fra kunden om hva vedkommende burde gjøre med kredittkortgjelden, anbefalte de fleste rådgiverne å nedbetale denne før de vurderte fond. Men hos Nordea, Storebrand og Danske Bank fant man rådgivere som oppfordret kunden til å la hele eller deler av kredittkortgjelden stå, og heller bruke penger på å kjøpe fond.- I praksis har kunden da kjøpt aksjefond med kredittkort, og finansiert fondskjøpet med 25 prosent rente. Det vitner om banker med lav egenkontroll på om rådene er til gunst for kunden, sier Jensen.