<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bygården blir en pengemaskin

Pengene kommer til å renne inn i aksjeselskapet i Bogstadveien der Odd Ekholt og Carl Erik Krefting har sikret seg 50,6 prosent av aksjene. Advokaten for mindretallsaksjonærene varsler søksmål.

Publisert 26. juli 2020
Oppdatert 31. juli 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 564 ord
KOMPLISERT: En konflikt om Bogstadveien 30 i Oslo har nådd kokepunktet denne sommeren. Foto: Siv Dolmen

De har kjøpt leiligheter til markedspris – i Oslos beste strøk. Nå risikerer de å bli ribbet for eierskapet og stå igjen som leietagere. Lørdag kunne Finansavisen fortelle historien om Bogstadveien 30.

Leilighetene i gården har frem til i dag vært omsatt som aksjeleiligheter i boligmarkedet. Finansavisen intervjuet pensjonisten Svein Terje Dybing som kjøpte sin leilighet for 6 millioner for åtte år siden og nylig hadde fått en verdivurdering av megler på 9 millioner kroner.

Dette er saken

  • AS Bogstadveien 30 Byggeselskap består av 67 leiligheter og 11 næringslokaler. 
  • I nesten 70 år har leilighetene blitt omsatt som normalt i boligmarkedet. 
  • To eiendomsinvestorer er nå kommet inn og har sikret seg 50,6 prosent av aksjene. De hevder at dersom styret skal følge norsk lov, så må husleien oppjusteres til en normal leie. 
  • Folk blir altså leietagere i sin egen, selveide bolig. Eiendomsinvestorene har samtidig kjøpt opp festetomten.

Samtidig har to eiendomsinvestorer kjøpt seg opp og fått kontroll på styreplassene. Odd Ekholt og Carl Erik Krefting eier 50,6 prosent av aksjene. Styret har i 2019-regnskapet erklært at heretter «må selskapet for fremtiden fastsette alle utleiekontrakter etter markedsmessige prinsipper». 

I praksis blir boligeierne leietagere i det de mener er sin egen selveide leilighet. Styret hevder hardnakket at det bare følger norsk lov.

FORFALL: Bygården er preget av dårlig vedlikehold og renhold. Foto: Siv Dolmen

Her blir det penger

Finansavisen har sammenlignet regnskapet i AS Bogstadveien 30 Byggeselskap med andre bygårder med aksjeleiligheter i Oslo.

Vi tok utgangspunkt i 20 typiske slike i sentrale strøk i Oslo. I gjennomsnitt har de inntekter på 3,8 millioner kroner. Selskapene henter sine inntekter fra husleien som betales av beboerne, men det er lite som tyder på at de ønsker å gå med store overskudd. Resultatet er i gjennomsnitt minus 200.000 kroner. Gjelden er i gjennomsnitt på 20 millioner kroner.

Det var også slik regnskapet for AS Bogstadveien 30 Byggeselskap så ut frem til for noen år siden. Inntektene lå på rundt 5 millioner kroner og resultatet vaket rundt null.

2019-regnskapet viser et helt annet selskap. Inntektene er doblet til nesten 10 millioner kroner. Årsresultatet er pluss 5 millioner kroner. Gjelden er på litt over 10 millioner kroner.

Kjempehopp i husleie

Styret begrunner husleieøkningen blant annet med at selskapet har gjort for store låneopptak, men det har altså halvparten så mye gjeld som den typiske boligbygården i Oslo sentrum.

Aksjonærene i Bogstadveien 30 har denne sommeren fått mellom 40 og 100 prosents økning i husleien. Samtidig kreves de for etterbetaling av tidligere påløpte utgifter. Svein Terje Dybing har fått krav om tilbakebetaling av 140.000 kroner. 2020-regnskapet blir etter alt å dømme hyggelig lesning. Det er liten trøst for mindretallsaksjonærene, som nå sitter med leiligheter som nærmest er uselgelige.

BEKYMRET: Svein Terje Dybing har fått krav om etterbetaling av 140.000 kroner. Han kjøpte leiligheten sin for 6 millioner kroner for åtte år siden. Foto: Siv Dolmen

Saksøker

Mindretallet har engasjert advokat Håvard Wiik.

– Vi jobber nå med et søksmål mot styret. Styremedlemmene har styreansvar, de skal jobbe for aksjonærenes beste. I denne bygården skjer det motsatte, sier Wiik.

Han er ikke i tvil. Styret har satt i gang en prosess hvor de forsøker å endre leiefordelingsprinsippene, uten at de har rettslig adgang til det. Dette begrunner han i vedtektene og leieavtalen som er del av stiftelsesforutsetningene.

– Selskapet har ikke rett til å øke leien og endre leiefordelingsprinsippene slik det nå gjøres forsøk på. De påfører beboerne kostnader som de pålegger dem å betale med tilbakevirkende kraft og det kan man ikke gjøre.