– Når det foreligger en bransjestandard vil det bli vanskeligere for enkeltaktører å operere med ubalanserte og useriøse avtaler. Modellene skal utformes balansert slik at vi kan forebygge uheldig praksis og negativt omdømme for bransjen, sier Tone Tellevik Dahl, adm. direktør i bransjeforeningen Norsk Eiendom.
Boliglånsrenten stiger nå kraftig og myndighetene ønsker at det skapes flere veier inn i boligmarkedet.
– Samtidig har boligbyggingen i flere store byer svært lav fart. Politikerne ønsker høyere takt i boligbyggingen, men gjør lite for å få fortgang, sier Tellevik Dahl.
Det er foreløpig få boliger i markedet med ulike leie-til-eie løsninger, men eksempler er Obos Deleie, Fredensborgs Leie-til-eie og nystiftede Oslobolig i regi av Oslo kommune, Bane Nor, Obos og NREP.
– Vi ønsker å sikre kvalitet i avtaleverket og senke risiko i modellene både for utbygger og boligkjøper, sier hun.
Høy kapitalbinding
Boligkjøpsmodellene skal senke terskelen for kjøpergrupper inn i eierlinjen.
Samtidig mener Tellevik Dahl at det ikke bør bli for utstrakt bruk av slike modeller og krav om dette i reguleringsplaner.
– Modellene innebærer en høyere andel kapitalbinding for utbygger, samtidig som markedsrisiko overføres fra boligkjøper til utbygger. Vi mener derfor at krav om en viss prosentandel i prosjekter ikke er veien å gå, sier hun.
Det er likevel vilje og interesse i bransjen for å tilby ulike modeller.
Nå vil Norsk Eiendom samarbeide med Finans Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund om arbeidet med å utarbeide maler og veiledning til utbyggere.
–Finansinstitusjonene sier de kan være villige til å dekke hele eller deler av kapitalbindingen hos utbygger dersom boligkjøpsmodellene får mer ordnede bransjestandarder. For utbyggere vil dette redusere risikoen, som er en viktig faktor for at flere skal ønske å prøve ut disse løsningene.
Utfordringer
Diskusjonene om hvordan en tredje sektor skulle finansieres, og hvem som eventuelt skal subsidiere en rimeligere bolig, har gått høyt og lavt blant politikerne i lengre tid. Foreløpig har ikke det offentlige vært særlig lystne på å subsidiere noen boliger.
–Både boliglånsforskriften, skatteloven og burettslagslova har skapt utfordringer når det gjelder skalering av ulike kjøpsmodeller, men Norsk Eiendom fikk i hvert fall gjennomslag for å få endret maksgrensen til 30 prosent av antall enheter i borettslag gjennom årets vedtak av statsbudsjettet, sier hun.
