Finanstilsynet har i dag rådet Finansdepartementet om å stramme kraftig inn på utlånsforskriften. Blant annet foreslår de at maksimalgrensen for samlet gjeld for låntakeren reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
De ønsker også endringer for kvoten som gjør at bankene kan innvilge lån som ikke oppfyller alle krav i forskriften. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent til 5 prosent.
Årsaken til det er at det har vært en sterk økning i antall lån gitt til låntakere med gjeldsgrad opp mot maksgrensen, i tillegg til at gjennomsnittlig gjeldsgrad har økt betydelig.
Vil videreføre dagens forskrift
Norges Eiendomsmeglerforbund mener innstrammingene er langt fra nødvendige.
– Uten utlånsforskriften ville gjelds- og prisveksten vært sterkere, og sårbarheten i husholdningene større. Det vil imidlertid være svært uheldig med innstramminger i utlånsreglene når Norge er på vei inn i en økonomisk nedgangskonjunktur, sier adm. direktør Carl O. Geving.
Geving sier boligsektoren er svært rentefølsom, og prognoser viser et betydelig fall i boligsalget i 2022.
– Dersom tilgangen på lån begrenses markant kan det utløse et alvorlig fall i boliginvesteringene, med betydelig økning i arbeidsledighet og fall i boligverdier som konsekvens
Vil gå utover unge
De mener forslaget vil gå særlig utover unge med høy betjeningsevne, men lav egenkapital. Eiendom Norge har også prekt på det vil bli vanskeligere å bli boligeier uten foreldrebank.
– Det vil favorisere unge som får økonomisk støtte fra foreldre. Norges Eiendomsmeglerforbund mener at det bør åpnes for unntak fra egenkapitalkravet for førstegangskjøpere med god betjeningsevne når de binder seg til lange faste renter. Med større vekt på betjeningsevne og sikring i form av fast rente trygges både låntaker og långiver, og det løser flere store problemer for førstegangskjøpere.
