<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Ingen kan bo i en aksjeportefølje

Torvik-utvalget vil skjerpe boligskatten. – Elleville forslag som vil rasere den norske boligmodellen, raser NEF-direktør Carl O. Geving.

Publisert 10:35 19. des. 2022
Oppdatert 14:10 19. des. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 655 ord
YNDET SKATTEOBJEKT: Boliger, for eksempel i Oslo. Foto: NTB

Torvik-utvalget ledet av professor Ragnar Torvik overleverte mandag sin utredning av skattesystemet til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), og foreslår der en rekke endringer av boligbeskatningen.

Blant forslagene er:

  • Skatt på fordel ved bruk av egen bolig som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning. Anbefalingen er å begynne med en relativt lav sats på 1 prosent av markedsverdien, som beskattes med en sats som i 2022 er 22 prosent.
  • Et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, inklusive en botidsmodell som tar hensyn til botiden i flere enn ett av de to siste årene, og skattlegger gevinsten forholdsmessig i henhold til botid. Gevinster ved salg av reelle primærboliger skal fortsatt skjermes. 
  • Skattefritaket for fritidsboliger oppheves, og skaper rom for å fjerne eller kutte dokumentavgiften.

– Vil rasere den norske boligmodellen

Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) reagerer sterkt på utvalgets konklusjoner.

– Jeg har ikke finlest hele utredningen, men trenger jo heller ikke å lese mye for å skjønne hvor utvalget vil. Utvalget selv synes nok at dette er fantastiske forslag, men de er helt elleville og vil rasere hele den norske boligmodellen, sier han til Finansavisen.

– De tenker konvensjonelt feil og professoralt. De ser ikke på hvorfor vi har den boligbeskatningen vi har, og hvordan den virker, fortsetter Geving.

RASER: Norges Eiendomsmeglerforbund, ledet av Carl O. Geving. Foto: Iván Kverme

NEF opplever en undervurdering av den samfunnsøkonomiske betydningen av den norske boligmodellen og den etablerte skattepolitikken der særlig rentefradraget og den lave formuesverdsettelsen av primærboliger gir nordmenn incentiver til å eie sitt eget hjem.

– Forslagene er i strid med det et samlet politisk miljø har stått bak siden andre verdenskrig, og jeg vil bli rystet om regjeringen går med på noe av dette. Vi forventer at den vil avvise dette radikale skatteforslaget, og holde fast ved løftene i Hurdalsplattformen om videreføring av lav boligbeskatning, sier NEF-direktøren.

– Ingen kan bo i en aksjeportefølje

Han henger seg også opp i argumentasjonen om at boligskatteforslaget vil øke investeringer i næringslivet.

– Det er ikke særlig sannsynlig. Det å investere i et godt hjem og en fritidsbolig kan ikke sidestilles med aksjeinvesteringer. Det er en ren feilslutning å sammenligne folks hjem med investeringer i næringslivet. Ingen kan bo i en aksjeportefølje, sier Geving, som også misliker timingen av forslagene.

– Det å tukle med skattesystemet i en dyrtid som nå vil utløse store sjokk og ubalanser. Privatøkonomisk vet vi at mange husholdninger har høy gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for endringer i boligverdiene, sier han videre. 

– Videre har vi bygg- og anleggssektoren – en av Norges største næringer som fra før sliter med effektene av kostnadsøkninger og høyere renter. Man kan jo bare forestille seg hva et skatteforslag som dagens vil få å si for boliginvesteringene, fortsetter NEF-direktøren.

Vil bytte bort dokumentavgiften

Eiendom Norge reagerer også negativt på Torvik-utvalgets forslag.

– Det er uklokt å skjerpe beskatningen så mye som utvalget foreslår. Norsk boligbeskatning er skjerpet betydelig de siste årene, og vi mener den for øyeblikket ligger på et riktig nivå, uttaler direktør Henning Lauridsen i en pressemelding.

KRITISK: Eiendom Norge, ledet av Henning Lauridsen. Foto: Andreas Drange Jensen

Han foreslår et såkalt «boligskatteskift» der dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt avskaffes i bytte mot høyere formuesbeskatning av primærboligen, og har fått NyAnalyse til å regne på det. Konklusjonen er at forslaget er provenynøytralt, og kutter formuesskatterabatten fra dagens 75 til 30 prosent av ligningsverdien for boliger under 10 millioner kroner.

Lauridsen mener dette gir «mye bedre» fordeling av skattebyrden på bolig mellom generasjonene enn i dag.

– Dokumentavgiften er blitt en betydelig del av norsk boligbeskatning, og unge i etableringsfasen betaler en uforholdsmessig stor andel av den. Unge mellom 20 og 40 flytter mest, og det er derfor også dem som betaler mest boligskatt, forklarer han i en pressemelding.

– Med utlånsforskriftens rigide krav til egenkapital fungerer i praksis dokumentavgiften som ekstra egenkapitalkrav som betales som avgift til staten. Fjernes dokumentavgiften, senkes terskelen for å bli boligeier i Norge og vi får mindre ulikhet, konstaterer Lauridsen.