«Sjokket for den globale økonomien fra covid-19 har vært både raskere og mer alvorlig enn den globale finanskrisen i 2008, og til og med den store depresjonen», skriver Roubini, økonomiprofessor, i et innlegg på Financial News.
Han peker på at i de to krisene falt aksjemarkedene med over 50 prosent, mange gikk konkurs, arbeidsledigheten var over 10 prosent, mens BNP falt over 10 prosent.
Forskjellen er, ifølge Roubini, at den gang tok det tre år for krisen å utspille seg. I coronakrisen har lignende nedgang truffet makroøkonomien og finansmarkedene på tre uker, i hans øyne. På 15 dager falt Wall Street rundt 20 prosent, mens tirsdag var det oppgang på rundt 10 prosent.
I-form
Flere store meglerhus spår at BNP-veksten i USA vil falle med 6 prosent i første kvartal, og med mellom 24-30 prosent i andre kvartal. Finansdirektør Steven Mnuchin har advart mot at en av fem amerikanere kan bli arbeidsledige.
«Mens de fleste selvutnevnte kommentatorer har ventet en V-formet nedtur, med kraftig fall i produksjonen i et kvartal før stor oppgang, er det nå klart av covid-19-krisen er noe helt annet. Sammentrekningen som nå er i gang ser ikke ut til å være hverken V-, U- eller L-formet. Snarere ser det ut om en I-form. En vertikal linje som viser at finansmarkedene og økonomien stuper», skriver Roubini.
Pandemi
Han viser til at selv ikke under krisen på 30-tallet eller andre verdenskrig stengte økonomien ned i lik grad som den har gjort i Kina, USA og Europa i vinter.
«Så lenge pandemien ikke blir stoppet vil markedene og økonomien verden rundt fortsette å falle. Men selv om pandemien kommer mer eller mindre under kontroll, vil ikke veksten hente seg inn innen utgangen av 2020», tror Roubini.
Han frykter et nytt virus som vil gjøre at markedene krasjer igjen. Økonomen er også redd for en cyberkrig mellom store nasjoner som USA, Nord-Korea, Kina, Russland og Iran.
