Etter 2-3 prosent fall i de første minuttene, har Wall Street hentet seg kraftig inn i torsdagens handel. Alle de tre nøkkelindeksene er soleklart i pluss.
Nasdaq står etter halvgått løp i 10.525,05 etter en oppgang på 1,0 prosent. Dow Jones stiger 2,2 prosent til 29.856,06, mens den bredere S&P 500-indeksen klatrer 1,7 prosent til 3.638,27.
Olje og bank viser vei
Indeksene har dermed hentet seg kraftig inn igjen etter at de i den tidlige handelen var nede på sitt laveste siden 2020, og det er energi- og bankaksjer som viser vei.
Chevron stiger med oljeprisene, og er blant de sterkeste Dow-komponentene med 4,7 prosent oppgang. JP Morgan klatrer nesten 5 prosent, det samme som Dow.
ExxonMobil avanserer over 3 prosent, det samme gjør Goldman Sachs.
Brent-oljen står i 94,23 dollar pr. fat etter en oppgang på rundt 2 prosent i torsdagens handel. WTI-oljen er opp nesten 2 prosent til 88,90 dollar pr. fat.
Den tiårige amerikanske statsobligasjonsrenten har trukket seg tilbake under 4,00 og står i skrivende stund i 3,96 prosent. «Fryktindeksen» VIX (CBOE) faller 3,8 prosent til 32,28.
Må ta i enda mer?
Inflasjonen i USA i september var 8,2 prosent på årsbasis. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer mat og energi, var på 6,6 prosent – det høyeste siden 1982. I forkant var inflasjonen ventet til 8,1 prosent, mens konsensus for kjerneinflasjonen var på 6,5 prosent, ifølge Trading Economics.
Før offentliggjøringen spådde DNB Markets en ny renteøkning på 75 basispunkter fra Federal Reserve i november dersom konsumprisveksten ble som ventet på forhånd.
– Nå er det grunn til å spekulere i om neste renteheving kan bli større, medgir seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets overfor Finansavisen i etterkant av tallene.
– Ingen lyspunkter
Dagens rapport signaliserer at inflasjonen biter seg fast til tross for tre strake trippelhevinger fra Fed.
– Mange ganger kan du prøve å finne lyspunkter i noen av tallene. Det kan jeg ikke i dag, sier sjefstrateg Steve Sosnick hos Interactive Brokers til CNBC.
Ellers på makrofronten endte antall førstegangssøkende til arbeidsledighetstrygd i USA (jobless claims) på 228.000 personer i forrige uke, mens forventningene lå på 225.000.