<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Kollektiv straff for useriøse og kriminelle aktører

Mens det i næringslivet generelt er 1–2 prosent innleid arbeidskraft, er det i bygg- og anleggsnæringen 8–10 prosent og det dobbelte i Oslo. – Det tar toppene, sier BNL-sjefen.

Publisert 19. jan. 2022 kl. 18.54
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 835 ord
STRUPER BEMANNINGSBYRÅENE: Skyhøyt akvitetsnivå i byggebransjen gir mye bruk av bemanningsbyråer for å få nok kapasitet. Det vil regjeringen ha slutt på. Foto: Gard Setsaas

– Det nye regelverket ble som forventet, men vi hadde forventet dialog og partssamarbeid. Det er en alvorlig inngripen i en stor næring, sier Nina Solli, adm. direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL).

– Kollektiv avstraffelse

Hun sier at næringen omsetter for 500 milliarder kroner årlig, av dette er 200 milliarder oppdrag i offentlig regi – skole, eldrehjem, veier, jernbane, kontorbygg og annet. Det jobber 250.000 mennesker innen byggenæringen, og at det nå blir et totalforbud mot innleid arbeidskraft i Oslo, Viken og Vestfold, opplever hun som en kollektiv straff for useriøse og kriminelle aktører i næringen.

KRAFTIG LUT: Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap). Foto: NTB

– Det føles som at ingen skal få lov til å kjøre på veien fordi noen kjører for fort, sier hun.

Skyhøy innleie i Oslo-regionen

Men omfanget av innleie i byggebransjen er skyhøyt over næringslivet generelt. I en Fafo-rapport fra 2021 kommer det frem at mens innleien ligger på 1–2 prosent totalt, er det 8–10 prosent innen bygg- og anleggsbransjen på landsbasis, og mye høyere i regionen som nå får innleieforbud gjennom bemanningsbyråer, hvis regjeringens forslag går gjennom. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sendte forslaget ut på høring onsdag.

– Det er det dobbelte i Oslo. Det betyr at 8 av 10 i Oslo-regionen er fast ansatt i produksjonsbedriften, mens de to andre er ansatt i bemanningsbedriften, sier Solli.

Solli er enig med regjeringen at faste stillinger skal være normen i bransjen, men mener at tiltak som allerede er gjort må få virke lenger, før det innføres et så drastisk grep.

– 20. januar 2019 ble regelverket om midlertidige stillinger strammet inn. I august 2020 kom det et nytt lovforslag om at Arbeidstilsynet skulle føre strengere tilsyn med bemanningsbedrifter ved innleie. Dette tilsynet er ikke startet opp, og vi er overrasket over at det kommer et så sterkt lovforslag uten å la innstramningene virke, sier hun.

Tar toppene

Hun mener også at det offentlige kan styre mye av betingelsene når de legger ut anbud, men det er hovedsakelig pris som er den dominerende faktoren.

– Innleid arbeidskraft brukes for å ta toppene, og de offentlige er næringens største kunde. Bedriftene har ikke mulighet til å ansette folk som skal vente på neste oppdrag, til det er marginene for små. Og offentlige prosjekter blir ofte forsinket, så da kan bedriftene oppleve at en kontrakt i offentlig regi må gjøres samtidig med andre oppdrag, da må det leies inn ekstrabemanning for å få unna jobben, sier hun.

– KOLLEKTIV STRAFF: Nina Solli, adm. direktør Byggenæringens Landsforbund (BNL). Foto: Moment Studio

– Hva blir konsekvensene av å ikke kunne leie inn ekstra personell?

– Da vil bedriftene kun gi anbud på de kontraktene de vet de har bemanning til, de vil kvie seg for å påta seg mer. Resultatet kan bli nedgang i aktiviteten i næringen og høyere priser for byggherren, sier hun.

Ikke alle vil ha fast jobb

Mange av de innleide kommer fra Øst-Europa, men med oppgangstider og bedre lønninger der, kan arbeidsinnvandrere velge å heller bli hjemme. 

Dessuten mener Solli at regjeringen tar feil når de legger til grunn at alle arbeidsinnvandrere vil ha fast jobb.

Regjeringens forslag til innstramninger

Forslagene i lovproposisjonen:

  • En generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter».
  • Å styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.
  • Å presisere skillet i lovverket mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie «feilklassifiseres» som entreprise.
  • Å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd. Nærmere regler fastsettes i forskrift.

I tillegg ønsker regjeringen å innføre en forskrift som gjør det totalt forbudt å leie inn personell på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Kilde: Regjeringen

– Mange av disse ønsker fleksibiliteten ved å jobbe noen måneder i utlandet og så ha lange perioder hjemme. Bedrifter forsøker ofte å ansette dem, men det ønsker mange av arbeidsinnvandrerne ikke, sier hun.

– «Internmarkedet» ikke nok

– Vi er bekymret for at regjeringens forslag vil gi en byggenæring som ikke lenger er like godt i stand til å løse oppdrag, sier adm. direktør i Caverion, Knut Gaaserud.

– «INTERNMARKEDET» IKKE NOK: Knut Gaaserud, adm. direktør Caverion. Foto: Caverion

– Som en stor, teknisk totalentreprenør kan vi ikke bemanne for de ekstreme toppene i store prosjekter. Her er det nødt til å være et lite innslag av innleide medarbeidere, i tillegg til våre over 2.000 fast ansatte. Vi har også i snitt 250–300 lærlinger, sier han.

Han sier at selskapet forsøker å leie inn fra konkurrenter, men i et marked med konstant mangel på fagarbeidere strekker ofte ikke dette «internmarkedet» til. 

– Bemanningsbyråene er da en løsning som gjør det mindre ressurskrevende å løse en akutt situasjon enn om vi skal ut og håndplukke riktige enkeltpersoner på egenhånd. Et forbud som synes fremmet for å ramme den useriøse delen av bransjen, rammer nå alle, sier han.