<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 27. mars 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 396 ord
STENGT FOR BESØKENDE: Det spiller ingen rolle hvor mange som er smittet i resten av samfunnet så lenge risikogruppen ikke kommer i kontakt med smittebærere, argumenterer Geir Søbstad. Foto: NTB Scanpix

Coronakrisen – bytt strategi

Risikogruppen må isoleres fra samfunnet, men det øvrige samfunnet må virke, skriver Geir Søbstad i Rett Hjem Arkitekter.

Så langt skal regjering og storting ha full honnør for de beslutningene som er tatt og handlinger gjennomført. Den relativt beskjedne økningen i antallet kritisk syke og døde er det desidert beste beviset. Ingen kan kreve at et samfunn har alle planer klare for beskyttelse mot enhver trussel.

Men nå vet vi så mye om corona at fryktbasert handling må erstattes med kynisk fornuft. Gjeldende strategi er at alle isoleres fra alle. Landet er i praksis stengt ned.

To kritiske spørsmål: Hvem er risikogruppen, og hvordan beskytte disse som best?

Geir Søbstad. Foto: Privat

Så langt viser de store talls lov at spesielt eldre med en kronisk sykdom, pluss andre med sykdommer som gir nedsatte livsfunksjoner, er de som trenger beskyttelse. Corona rammer, som influensa, yngre og tilsynelatende friske, men dette er et svært lite mindretall. Da er svaret på det første enkelt. Risikogruppen må beskyttes.

Svaret på det andre spørsmålet er også enkelt. Risikogruppen må isoleres fra samfunnet, og de som har kontakt må være smittefrie. Det spiller ingen rolle hvor mange som er smittet i resten av samfunnet så lenge risikogruppen ikke kommer i kontakt med smittebærere. For de utenfor denne gruppen påvirker corona noenlunde likt som den årlige influensaen.

200, 300, 400, 600.000 arbeidsledige. Tør noen gjette hvor dette ender?

Kun 1 prosent av befolkningen er testet. I praksis vet ingen helt sikkert hvem som har smitten. De som må testes hyppig er risikogruppen og helsepersonell i kontakt med disse. Så lenge det ikke finnes vaksine eller annen behandling, må en gå hardhendt til verks. De med mulig dødsrisiko må isoleres. I sine hjem, på institusjoner eller på steder myndighetene etablerer med fokus på sikkerhet for smittevern og behandling. Dette kan ta lang tid. Så lang tid det tar før smittebølgen har ebbet ut eller effektiv behandling/vaksine er tilgjengelig. Dette har vi brutalt sagt, råd til.

I dag, når alle er isolert fra alle, kan det i nær fremtid utløses en annen type krise ingen har mulighet til å beregne omfanget av. 200, 300, 400, 600.000 arbeidsledige. Tør noen gjette hvor dette ender? Nav, nødetater, helsevesen, finansmarkedene og all eksistensiell nødvendig infrastruktur kan klappe sammen. Likeså den trygge velferdsstaten vi kjenner i dag. Dette får vi garantert fasiten på fra andre ille berørte «coronaland». De verst berørte er samfunnsmessig allerede langt på vei ned stupet.

Få Norge i gang, om enn litt skakkjørt.

Geir Søbstad

Daglig leder i Rett Hjem Arkitekter, Trondheim