I mars vedtok flertallet i Stange formannskap å avvise konsesjonssøknaden til kjøperen Ola Haugen. Advokaten bød 61 millioner kroner for Staur gård, et bud staten aksepterte. Prisen er 22 millioner kroner høyere enn hva kommunedirektøren i Stange mener er landbruksverdien for Staur.
FrP var en del av flertallet som stemte nei til konsesjon for Haugen. Mange har spurt hvorfor FrP og jeg stemte som vi gjorde, når partiet ønsker å oppheve konsesjonsloven. Svaret er at når loven først finnes, må vi forholde oss til den og fatte våre vedtak innenfor handlingsrommet loven gir.
Min konklusjon er, etter å ha lest tidligere konsesjonssaker, lovverk, uttalelser fra departement og stortingsbehandlinger, at Haugens konsesjonssøknad var umulig å si ja til innenfor handlingsrommet i loven.
Haugen har brukt sin rett til å klage avslaget fra formannskapet inn for Fylkesmannen i Innlandet. Men før saken havner der, skal formannskapet på nytt behandle klagen og gi en innstilling til klageinstansen.
Grunnlag for en klage må enten være at det foreligger feil i saksbehandlingen eller at det kommer frem nye momenter i saken. Det er ikke meningen at det skal være en omkamp om vedtaket.
Jeg har lest klagen, og kan på ingen måte se at det kommer frem nye momenter. Politikerne i Stange har vurdert om de strenge rikspolitiske retningslinjene for hensynet til samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling for landbrukseiendom skal vike for rikspolitiske retningslinjer for kulturvern.
Dette ble grundig belyst i saken, og var gjenstand for diskusjon i formannskapet. Flertallet, som besto av Høyre, SV, Senterpartiet og FrP, fant ikke at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å sette hensynet til kulturminnevern foran hensynet til samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
Det er nødvendig å skille mellom salg av en eiendom i et åpent marked og omsetning av en landbrukseiendom. Gårdens kulturhistoriske verdi var vurdert i taksten og i salgsoppgaven. Det er heller ikke slik at teoretiske merinntekter i gjestegårdsvirksomheten på grunn av gårdens historiske verdi kan vektlegges i vurderingen. Det er i strid med de strenge retningslinjene til loven.
Jeg er selv av de som ønsker at konsesjonsloven ga rom for å selge til høyeste budgiver, men det må endres av Stortinget, ikke formannskapet i Stange
I Rundskriv M-3/2002 heter det at «Dersom det ligger til rette for tilleggsnæring med grunnlag i særegne ressurser eller forhold på eiendommen, skal det tas hensyn til det ved prisvurderingen. Verdsettingen av tilleggsnæringen skal bare omfatte grunnlaget som hører til den faste eiendommen. Det betyr at det ved verdivurderingen ikke skal tas hensyn til en konsesjonssøkers særlige kunnskaper og kreativitet for å utvikle og drive tilleggsnæring».
Med andre ord må enten de siste års inntekter fra gjestegårdsvirksomheten legges til grunn, eller så må det gjøres vesentlige endringer som endrer inntektsgrunnlaget. En teoretisk inntektsøkning fra den samme virksomheten er ikke grunnlag for en høyere takst.
Jeg forventer at de som utgjorde mindretallet i formannskapet, som var Arbeiderpartiet og Nærmiljølista Ottestad, har satt seg bedre inn i hvordan konsesjonsloven skal praktiseres, og at formannskapets vedtak i neste runde opprettholdes enstemmig.
Jeg er selv av de som ønsker at konsesjonsloven ga rom for å selge til høyeste budgiver, men det må endres av Stortinget, ikke formannskapet i Stange. Lokalpolitikerne er gitt ansvaret for å forvalte loven, ikke sette den til side.
Truls Gihlemoen
Gruppeleder i Innlandet og Stange FrP
