Publisert 18. juni 2020
Oppdatert 18. juni 2020Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 496 ord
PFU presselapp fellelse, bredde. Foto: PFU
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Finansavisen publisert på nett og papir. Artikkelen
handlet om at det statseide selskapet Mesta hadde tapt 230 millioner kroner på dårlige
avtaler, og har byttet ledelse. Den nye sjefen ble intervjuet og forklarte tapet med at tidligere
ledelse tok for stor risiko og hadde «regnet seg bort». I artikkelen ble den tidligere sjefen
omtalt som en som skulle bli statens ryddegutt i selskapet, men som i stedet leverte
underskudd. Forsiden i papiravisen omtalte tapet som «Regnefeil til 230 mill.».
Klager er den tidligere sjefen i Mesta. Han mener artikkelen inneholder sterke negative
karakteristikker av hans ledelse av selskapet, som både er uriktige og tendensiøse, og at han
burde fått muligheten til å kommentere disse før publiseringen. Han mener publiseringen
bryter med Vær Varsom-plakatens paragraf 4.14.
Finansavisen avviser brudd på god presseskikk og mener klager ikke utsettes for sterke
beskyldninger, og at det derfor ikke var nødvendig å kontakte ham før publisering. Avisen
peker også på at det ikke på noe punkt i artikkelen blir hevdet at det er klager selv som har
gjort regnefeilen.
Samtidig erkjenner man det er åpenbart at tidligere leder har poenger som kunne og burde
vært formidlet til leserne, og at det hadde gitt et utfyllende bilde både av saken og selskapets
økonomiske situasjon.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis slå fast at det er berettiget å sette søkelys på
hvordan et statlig eid storselskap drives. Etter et lederskifte er det relevant å få ny leders
vurdering av situasjonen for selskapet. I dette tilfellet innebar det en kritikk av tidligere
leder. En toppleder må finne seg i å få søkelyset rettet mot seg, inkludert å bli omtalt med
navn og bilde, selv om det er forståelig at det kan være belastende å bli oppfattet som
syndebukk.
Slik PFU ser det må det være rom for kritiske vurderinger, uten at de utløser et krav om
samtidig imøtegåelse. Tilsvarsrett vil være tilstrekkelig.
I dette tilfellet blir imidlertid kritikken konkret og etterprøvbar når ny leder hevder at
selskapet under tidligere leder «regnet seg bort» når nye avtaler skulle inngås. Finansavisen
forsterker denne påstanden med en tittel på forsiden av papiravisen som konstaterer
«Regnefeil til 230 mill.».
På denne bakgrunn mener PFU at Finansavisen skulle tatt kontakt med klager før
publisering. Utvalget vil, på generelt grunnlag, minne om at mediene gjennom en samtidig
imøtegåelse også sikrer publiseringen god kildebredde.
Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo 27. mai 2020
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Liv Ekeberg
DISSENS:
Disse medlemmene er enig i at det fremsettes sterke påstander av faktisk art i publiseringen,
men mener at disse påstandene i større grad rettes mot selskapet enn mot klager, og
registrerer at den nye toppsjefen uttaler seg på selskapets vegne i artikkelen. Under tvil har
disse medlemmene kommet til at plikten til foreleggelse og innhenting av imøtegåelse etter
VVP 4.14 dermed ikke er utløst for klagers del.
Disse medlemmene legger også til grunn at det hadde vært klargjørende for leseren og gitt
en bedre balanse i artikkelen, om den tidligere sjefen hadde fått anledning til å uttale seg.
Etter en samlet vurdering mener utvalgets mindretall at Finansavisen ikke har brutt god
presseskikk.
Oslo 27. mai 2020
Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Øyvind Kvalnes