Meningsmålinger viser at velgerne har beveget seg mot venstre under Erna Solbergs regjering. Utviklingen er ikke spesiell for denne regjeringen. Regjeringsansvar lønner seg sjelden på meningsmålingene. Kanskje fordi mediene er mer kritiske til regjeringspartiene enn til opposisjonen? Selv om dette er naturlig i et demokrati, og i de fleste tilfeller positivt, endrer mange journalister partipreferanser i favør av et mulig regjeringsalternativ. Kan dette påvirke samfunnsdebatten?
Under sentrum-venstreregjeringen til Jens Stoltenberg 2005–2013, gikk støtten til de tre regjeringspartiene og Rødt fra 68 til 48 prosent blant norske journalister, primært fordi SV gikk fra 32 til 11 prosent på de åtte årene. På motsatt side økte støtten til de borgerlige partiene fra 27 prosent i 2005 til 45 prosent før valget i 2013, da også MDG fikk 6 prosent blant journalistene.
I den siste Medieundersøkelsen fra 2019, svarte 46,4 prosent av journalistene at de ville ha stemt Rødt, SV eller MDG
Det samme skjedde under sentrum-høyreregjeringen til Solberg fra 2013 til 2019, som er det siste året vi har sammenlignbare tall fra. Støtten fra journalistene gikk fra 45 til 23 prosent når de ble spurt hva de ville ha stemt «dersom det var stortingsvalg i morgen», og det var Høyre som tapte mest. Etter at regjeringssamarbeidet med FrP ble innledet, gikk Høyre fra 23 til 15 prosent, samtidig som Venstre begynte å miste støtte blant journalistene, fra 15 prosent i 2013 til 10 i 2017, og bare 5,7 prosent etter at de gikk inn i regjeringen i 2018.
Tallene er hentet fra Medieundersøkelsen, som Nordiske Mediedager har publisert siden 1999. I et notat fra Civita viser jeg at i tillegg til at samtlige partier mister støtte blant journalistene når de sitter i regjering, så stemmer journalistene jevnt over langt mer til venstre enn befolkningen forøvrig. I den siste Medieundersøkelsen fra 2019, svarte 46,4 prosent av journalistene at de ville ha stemt Rødt, SV eller MDG, mens bare 17,8 prosent av befolkningen sa det samme «dersom det var stortingsvalg i morgen».
Sammenligningen er interessant av to grunner. For det første fordi Rødt, SV og MDG er de partiene som i 2019–2020 oftest har stemt sammen i Stortinget, selv om MDG ser på seg selv som blokkuavhengig. For det andre fordi norske journalister over tid har gått stadig mer til ytre venstre, ikke minst med økt støtte til MDG.
Ifølge Holder de ord, har MDG stemt sammen med Rødt i 79, 84 og 88 prosent av sakene
Sammenfallende stemmegivning kan ikke nødvendigvis sidestilles med reell politisk enighet, siden mange voteringer for eksempel slås sammen til én votering. Men ifølge Holder de ord, har MDG stemt sammen med Rødt i 79, 84 og 88 prosent av sakene i stortingssesjonene etter valget i 2017, mens det har stemt sammen med SV i 80, 87 og 91 prosent av sakene. I 2019–2020 har MDG like ofte som SV stemt sammen med Rødt.
Siden valget i 2017 har MDG kun støttet Høyre i 24, 19 og 13 prosent av sakene, like sjeldent som for FrP, KrF og Venstre. Selv for Ap har støtten fra MDG vært på under 65 prosent og for Sp under 60 prosent. Hvis MDG fortsetter å øke blant norske journalister på bekostning av Venstre, vinner den radikale venstresiden frem – i hvert fall så lenge den er i opposisjon.
Hva betyr de store svingningene i journalistenes politiske preferanser for rollen mediene har i å sette dagsorden for samfunnsdebatten? Gitt den sterke venstredreiningen vi har sett blant journalistene i det siste, og en tendens til at journalister ofte går i flokk når de først får noe for seg, er det vanskelig å tenke seg en virkelig åpen og fri politisk debatt frem mot valget i 2021.
Det sies at i Stortingets presselosje er forskjellen mellom befolkningens og de politiske journalistenes stemmegivning langt mindre enn for journalister generelt. Men norsk politikk handler om mye mer enn det som foregår i Stortingets korridorer. Derfor er kløften mellom journalistene og befolkningen i politiske preferanser en demokratisk utfordring.
Jan Erik Grindheim
Statsviter i Civita og ved Universitetet i Sørøst-Norge
