<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 29. juli 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 641 ord
UT FOR Å KJEMPE: Advokat Håvar Wiik skriver på vegne av 23 av mindretallsaksjonærer i Bogstadveien 30. Foto: Siv Dolmen

Et misbruk av flertallsmakten

Carl Erik Krefting og Odd Ekholts opptreden i Bogstadveien 30 må sees i sammenheng med at de eier tomten.

Jeg bistår de fleste av mindretallsaksjonærene i Bogstadveien 30 (p.t. 23 stk.) og har på vegne av disse allerede varslet på siste generalforsamling at det vil bli reist søksmål mot selskapet og selskapets styre. Formelt søksmålsvarsel blir sendt etter ferien.

Søksmålet vil blant annet omfatte de leieøkninger og forsøk på å endre leiefordelingsprinsippene som styret forsøker seg på. Det er fremsatt helt urimelige og rettslig uholdbare krav på etterberegning av leie med tilbakevirkende kraft for flere år tilbake.

Håvar Wiik. Foto: Privat

Etter at Carl Erik Krefting og Odd Ekholt gjennom sine selskaper skaffet seg flertall (50,6 prosent) i selskapet, har de igangsatt en prosess som gjør situasjonen for de øvrige aksjonærene, særlig boligaksjonærene, helt uholdbar. Blant aksjonærene er det flere unge og førstegangskjøpere som har betalt full markedspris for sine leiligheter.

Krefting hevder at de bare følger norsk lov. Det er et forsøk på å dekke over de bakenforliggende økonomiske realiteter. Som omtalt i Finansavisen, har Krefting/Ekholt kjøpt opp selskapet som bortfester eiendommen. Deres interesse av å definere selskapet som et helt ordinært næringsdrivende aksjeselskap forstås på denne bakgrunn. Det vil være avgjørende om tomten anses som næringstomt eller boligtomt, både med hensyn til regulering av festeavgift, spørsmål om innløsning av festetomten eller forlengelse av festeavtalen. Her har Krefting/Ekholt og selskapet motstridende interesser, og store verdier står på spill.

Krefting/Ekholt misbruker etter vår oppfatning sin flertallsmakt i strid med aksjelovens bestemmelser

Krefting/Ekholt kontrollerer nå styret. De kjører en prosess som reduserer verdiene av aksjonærenes evigvarende leieretter, noe som sammen med de økte og urettmessige leiekravene gjør situasjonen uholdbar. Krefting/Ekholt misbruker etter vår oppfatning sin flertallsmakt i strid med aksjelovens bestemmelser (§§ 5-21 og 6-28). De handler dessuten i strid med stiftelsesgrunnlaget (vedtektene og leiekontraktene) og bryter således både loven, den avtale som ligger til grunn mellom selskapet og aksjonærene og den praksis selskapet har levd etter i nesten 70 år.

Krefting/Ekholt påberoper seg ulike juridiske betenkninger. De bruker betydelige beløp av selskapets (også småaksjonærenes) penger på disse juridiske vurderingene som kjøpes. De betenkningene som foreligger gir imidlertid ikke svar på de avgjørende spørsmål i saken og Krefting/Ekholt trekker på egenhånd konklusjoner om konsekvenser, blant annet de skattemessige.

Aksjonærene i dette selskapet har uomtvistelig en evigvarende (uoppsigelig) leierett. Leiekontraktene gir ikke selskapet rett til å endre leiefordelingsprinsippene eller å heve leien ut over normale økte driftsutgifter, og da forholdsmessig. Dette er det avgjørende for aksjonærenes rettighetsposisjon. Her bryter Krefting/Ekholt avtalen som selskapet er tuftet på.

Det foreligger ingen pålegg eller vedtak fra Skatteetaten. Det foreligger to ikke-bindende uttalelser fra Skatteetaten med motstridende konklusjoner. Den første konkluderte med at det er forsvarlig å vurdere selskapet som et boligselskap. Denne uttalelsen var Krefting/Ekholt ikke tilfreds med, og kontakten med Skatteetaten fortsatte med bistand fra BDO Advokater, helt til man fikk skiftet saksbehandler og fikk en uttalelse med motsatt konklusjon. Omstendighetene rundt denne siste uttalelsen er spesielle. Vi nektes innsyn i denne korrespondansen. Dette svekker tilliten til denne siste uttalelsen.

Skatteetaten har ikke gått nærmere inn på de skattemessige virkningene for aksjonærene, (herunder spørsmålet om det er grunnlag for utbytteskatt) og styret trekker slutninger som etter vår oppfatning er gale og uten dekning i hverken skattekontorets uttalelse eller de øvrige betenkninger.

Det er så langt vi vet kun B30 som krever markedsleie av eierne for leiligheter med en slik evigvarende borett. Man betaler ikke markedsleie for egen leilighet! Vi kjenner heller ikke til tilfeller hvor dette har medført uttaksskatt/utbytteskatt, selv om det finnes en rekke selskaper av denne typen. Konstruksjonen er skapt av Krefting/Ekholt, og man kan jo tenke selv om det ikke er helt andre motiver som ligger bak enn den edle versjonen om å følge norsk lov, som de forsøker å begrunne sine handlinger med.

Disse forhold vil bli grundig behandlet i kommende rettsoppgjør, og vi ser frem til å få dette belyst i full bredde.

Håvar Wiik

Advokat

På vegne av 23 av mindretallsaksjonærene i Bogstadveien 30