Publisert 5. aug. 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
SOLGT: Brøttum Almenning fikk tilslaget på den store eiendommen Gammelstu Stai i Østerdalen med sitt bud på 80 millioner kroner, men handelen er omstridt. Foto: Finn.no
Våren 2018 annonserte Anbjør Svenkerud gårdene Gammelstu Stai og Seljordet for salg med prisantydning 102 millioner kroner. Våren 2019 undertegnet Brøttum Almenning kjøpekontrakt på 80 millioner kroner. Allmenningen eies av 181 bønder. Arealmessig omfatter salget 320 dekar dyrket mark, 43.000 dekar produktiv skog og 19.000 dekar utmark. Det følger også med ammekuproduksjon, overnattingsfasiliteter og en omfattende bygningsmasse, inkludert koier og setre.
Cecilie Wetlesen Borge. Foto: Haavind
Jordloven regulerer forvaltning av norske jordbrukseiendommer, mens skogloven dekker skogforvaltning, og konsesjonsloven regulerer eierskap. Utgangspunktet i norsk landbruk er personlig eierskap, og bondens egnethet vurderes ved konsesjonsbehandlingen. Den personlige eier er personlig ansvarlig for forpliktelser som følger med eiendommen og driften. Konsesjonsloven åpner for alternative eierformer, unntaksvis og etter en konkret vurdering, slik at også andre enn enkeltpersoner kan eie landbrukseiendommer. Det har ikke vært hensikten å åpne for eierformer som svekker ansvarsforholdene.
Stor-Elvdal kommune avslo Brøttum Almennings konsesjonssøknader, og saken ligger nå for avgjørelse hos Fylkesmannen i Innlandet
En bygdeallmenning er en organisasjon av bønder med eierskap til arealer som supplerer gårdenes ressursgrunnlag, typisk beitearealer og -rettigheter. En bygdeallmennings kapital- og ansvarsforhold er svakt regulert i bygdeallmenningsloven. Til sammenligning er det klare ansvarsforhold i sameier og aksjeselskaper: I et sameie hefter hver sameier for fellesskapets samlede forpliktelser, og for aksjeselskaper stilles klare krav til selskapets kapital, ledelse og eierstyring. Styremedlemmer i aksjeselskaper kan få personlig ansvar for selskapets forpliktelser.
Stor-Elvdal kommune avslo Brøttum Almennings konsesjonssøknader, og saken ligger nå for avgjørelse hos Fylkesmannen i Innlandet. Ansvarsspørsmål bør være sentrale i konsesjonsbehandlingen for en kjøperorganisasjon der styret står over årsmøtet og med svak lovbasert regulering.
Den som eier landbrukseiendom har plikt etter jordloven til å drive jorda, mens skogloven stiller krav til skogsdriften. Hvis en allmenning eier, blir spørsmålet hvem som bærer ansvaret. Jordloven oppstiller dessuten begrensninger for oppdeling av eiendom, slik at driftsenheten ikke svekkes og det ikke etableres driftsenheter uten tilstrekkelig ressursgrunnlag. Jordlovens delingsbestemmelser gjelder tilsvarende for skogarealer.
Gårdens dyrkede arealer kan ikke bære nødvendig vedlikehold. Ved en fradeling vil tunet bli stående til forfall
Brøttum Almenning har i vedlegg til konsesjonssøknaden skissert å ville fradele og selge gårdenes tun og dyrkede mark. Dermed vil skogen stå igjen som ren skogeiendom. Den svært omfattende bygningsmassen på Gammelstu er oppført på grunnlag av skogens ressurser, og gårdens dyrkede arealer kan ikke bære nødvendig vedlikehold. Ved en fradeling vil tunet bli stående til forfall. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at en allmenning – med 181 bønder som eiere – planlegger å slakte en storgård stikk i strid med norsk landbrukspolitikk og gjeldende regelverk.
Mens klagen ligger til behandling, har Brøttum Almenning overtatt gården og driftsansvaret for den. Dersom konsesjon nektes i siste instans, må allmenningen enten saksøke staten for ugyldig vedtak eller selge eiendommen.
Hvilken risikoanalyse gjorde allmenningen før den overtok gården? Kan eierne forfølge styret dersom allmenningen lider tap ved nektelse av konsesjon? Hvilken eierstyring og selskapsledelse gjelder i en allmenning?
Fylkesmannen må ikke la seg presse av at kjøper har overtatt gården. Salget utløser vidtrekkende, prinsipielle spørsmål. På ett eller annet tidspunkt finner en allmenning en kommune som innvilger konsesjon.
For kreditorer og myndigheter blir spørsmålet hvilke mekanismer som eksisterer for å sikre at gården ledes av personer med tilstrekkelig egnethet. Hvem skal holdes ansvarlig ved brudd på kontrakter, konsesjonsvilkår og KSL (kvalitet og sikkerhet i landbruket)? Hvem bærer grunneieransvaret for jaktutøvelsen til allmenningens 181 eiere?
Brøttum Almenning har annonsert etter et bestyrerpar til å bebo og drive gården. Annonsen er kort og opplyser ikke noe om betingelser eller kvalifikasjoner for stillingen. Stillingsannonsen er ikke en seriøs arbeidsgiver verdig.
Dersom Fylkesmannen innvilger konsesjon til en allmenning, settes vesentlige prinsipper og bestemmelser i norsk landbrukspolitikk til side, og presedensvirkningene vil bli omfattende. Jeg kan ikke forstå hvordan Fylkesmannen lovlig skal kunne innvilge Brøttum Almenning konsesjon for kjøp av Gammelstu og Seljordet.
Cecilie Wetlesen Borge
(som selv eier en landbrukseiendom gjennom et aksjeselskap)