<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 9. aug. 2020 kl. 19.32
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 653 ord
REDUSERT IMPORT: Oljekrigen mellom Russland og Saudi-Arabia medførte et stort fall i oljeprisen. Som en konsekvens av dette svekket den norske kronen seg dramatisk, skriver artikkelforfatteren. Her Russlands president Vladimir Putin under et G20-møte. Foto: Bloomberg

Berget av Putin i 2020 – hva med neste gang?

30 dagers kredittid bør være normen, mener Erland Løkken i Treindustriens landsforening. Han stoler ikke på at et oljeprisfall vil være en buffer ved neste krise.

Nedstengningen av samfunnet synliggjorde en kritisk sårbarhet i det private næringslivet. Med økt konsentrasjon og kjedemakt i handelsleddet er leverandørene over tid blitt presset til å yte kjedene lange kredittider. Det er ikke uvanlig med tre måneder, og fire måneder fremmes som krav.

Den lange kredittiden svekker samfunnets robusthet i møte med kriser og omveltninger

Erland Løkken. Foto: Bergene Holm

Da samfunnet ble nedstengt, krevde enkelte kjeder «dugnad» fra sine leverandører i form av ytterligere 30 dagers kreditt på gjeldende avtaler. Produsenter og leverandører er således långiverne til handelsleddet og bærer en stor risiko når kriser oppstår, varene er solgt for lenge siden og pengene ligger hos kunden. Den lange kredittiden svekker samfunnets robusthet i møte med kriser og omveltninger. 30 dagers gjennomgående kredittid i hele næringslivet vil styrke samfunnets kriseberedskap.

Finanskrisene i 1992 og 2008 avslørte sårbarhetene i banksystemet ved at bankene i beskjeden grad hadde egne penger til utlån. Pengene bankene lånte ut i langsiktige avtaler til forbruk, eiendom og driftskapital, var kortsiktig innlånt fra forbrukere, næringsliv og kapitalmarkedet. Da motgangen kom i det internasjonale samfunnet gikk mange virksomheter konkurs og bankene tapte penger. I mange land måtte det offentlige trå til for å berge finanssystemet.

Da samfunnet medio mars ble stengt ned, kom den kritiske sårbarheten i næringslivets finansieringssystem for dagen

I etterkant ble det innført krav til bankene om økt egenkapital og styrket likviditet. De måtte ha egentjente penger til utlån, og disse skulle fungere som en buffer mellom innlånte og utlånte penger. Erfaringen var også at banker og tilsynsvesen var dårlige til å forutse kriser som oppsto, samt krisenes natur og konsekvenser. Bankene fikk flere år på seg til å innfri kravene, men ingen unntak. Under coronapandemien står banksystemet stødig. Historien kunne vært en annen om det ikke var blitt iverksatt tiltak etter finanskrisene.

Det er statens ansvar å legge til rette for næringsutvikling og arbeid. Slik det også er å legge til rette for robusthet i samfunnet i møte med neste krise.

Da samfunnet medio mars ble stengt ned, kom den kritiske sårbarheten i næringslivets finansieringssystem for dagen. Det kunne gått skikkelig ille, men vi ble berget av Vladimir Putin. Flaks!

Oljekrigen mellom Russland og Saudi-Arabia denne våren medførte et stort fall i oljeprisen. Som en konsekvens av dette svekket den norske kronen seg dramatisk, og importerte varer ble umiddelbart dyrere. Deler av norsk næringsliv fikk dermed et substituttmarked etter utenlandske produkter som ble for kostbare. Dessuten ble grensene stengt og vi kjøpte mindre varer og tjenester i utlandet. Vi begynte å pusse opp hus og hytter, og vi dro til fjells og sjøs. Derfor kunne mange sentrale deler av norsk næringsliv komme tilfredsstillende ut av krisen. Det finnes imidlertid ingen garanti eller signaler om at vi skal ha slik flaks neste gang. Erfaringene fra pandemien og bankkrisene viser at vi ikke er gode til å forutse tidspunkt eller omfang.

1. januar 2025 bør en gjennomgående kredittid på 30 dager være etablert

Vi må bygge robusthet i samfunnet gjennom jevnere risikofordeling i næringslivet. Virksomheter må drives for egne midler eller midler fra finansieringsinstitusjoner, slik at ikke en hel verdikjede går med i dragsuget fra den ene konkursen. Nettopp av den grunn bør 30 dagers kredittid være normen for norsk næringsliv.

Mange virksomheter er nå avhengig av lange leverandørkreditter. Disse må gis en tilstrekkelig lang overgangsperiode for å bygge opp sin likviditetsbase, slik bankene fikk, men 1. januar 2025 bør en gjennomgående kredittid på 30 dager være etablert.

En hyggelig bieffekt av en slik kredittgrense vil være at det blir lettere å etablere seg som nystarter og gründer, siden pengene kommer raskere inn på konto. Dessuten vil produsentene få bedret likviditet slik at de kan bruke mer penger på forskning og utvikling, samt omstilling til en mer bærekraftig produksjon.

Næringslivets sentrale parter bør enes om denne risikofordelingen. Det er det enkleste. Men staten bør vise interesse for dette, da det handler om samfunnets robusthet og velferd når det gjelder som mest.

Erland Løkken

Styreleder i Treindustriens landsforening