NHO ønsker å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, og Erik Espeset i NHO Møre og Romsdal mener dette er viktig for næringslivet i distriktene.
Jeg har argumentert for at formuesskatten heller bør behandle alle investeringer likt. Da leder markedet kapitalen dit den kaster mest av seg før skatt. Jeg har også argumentert for at redusert arbeidsgiveravgift er et mer treffsikkert virkemiddel enn redusert formuesskatt hvis man vil styrke sysselsettingen i bedrifter med dårlig likviditet.
Espeset karakteriserer mitt forslag som en «human avlivning» av bedrifter i distriktene. Det humane elementet skal ligge i at formuesskatten dreper bedriftene raskt.
Retorikken får stå for Espesets regning, men vi er begge opptatt av vilkårene for lokalt næringsliv.
Espeset mener at «det blant økonomer er like mange meninger om formuesskatt som ellers i samfunnet». Det bruker han som en unnskyldning for å avfeie mine resonnementer og i stedet begrunne skattefritak på arbeidende kapital med såkalt «sunt bondevett».
Espeset tar feil om meningsmangfoldet blant økonomer. Man skal lete godt for å finne fagøkonomer som argumenterer for et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital. Det Espeset kaller sunt bondevett, er først og fremst lobbyisme i distriktsinnpakning.
Ett lysglimt kan jeg likevel tilby Espeset
NHO fremmer interessene til eiere med mye egenkapital, og ser ut til å bry seg lite om utfordringene til det øvrige næringslivet. I den delen av næringslivet som ikke betaler formuesskatt, vil man finne typiske gründere og småbedriftseiere med dårlig likviditet.
Det sunne bondevettet i Espesets fortelling er representert ved hans svigerinne som driver Svanøy Røykeri og ønsker seg redusert formuesskatt. Hun sier at hun ikke ber om lavere arbeidsgiveravgift. «Det fører ikke til at flere vil flytte til Svanøy for å jobbe. Jeg trenger å beholde den nødvendige egenkapitalen i bedriften slik at jeg kan investere mer for å sikre de arbeidsplassene som vi har her», sier hun.
Hvis dette er den økonomiforståelsen NHO baserer sin politikk på, finnes det neppe noen redning
I klartekst er påstanden fra Espeset at lavere lønnskostnader gjennom redusert arbeidsgiveravgift hverken påvirker sysselsettingen eller frigjør penger til å investere. Hvis dette er den økonomiforståelsen NHO baserer sin politikk på, finnes det neppe noen redning.
Ett lysglimt kan jeg likevel tilby Espeset. Han utfordrer meg på å være enig med ham i at verdsettelsesrabatten på bolig bør fjernes.
Ja, naturligvis! Alle rabatter i formuesskatten bør fjernes og erstattes med en kombinasjon av høyere bunnfradrag og lavere sats.
Verdsettelsesreglene bør også gjennomgås. Jeg har tidligere påpekt at verdsettelsesreglene for næringseiendom leder til at eiendom i distriktene beskattes for hardt og at eiendom i sentrale strøk beskattes for mildt. Det synes ikke å interessere NHO.
Jarle Møen
Professor ved Norges handelshøyskole (NHH)
