<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 9. des. 2020 kl. 22.37
Oppdatert 9. des. 2020 klokken 22.42
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 391 ord
PORTVOKTER: Innimellom skjer det feil. Slike feil skal ikke skje, og det er fint at de blir avdekket gjennom kontrolltiltakene, skriver Frode Skaarnes i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Foto: NSM

Vi venter ikke et ras av negative klareringsavgjørelser

4. desember skrev Finansavisen at noen venter et ras av negative klareringsavgjørelser. Vi ønsker å nyansere dette bildet, skriver Frode Skaarnes i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Norge fikk i 2019 en ny sikkerhetslov som er mer fleksibel og tilpasset samfunnets utvikling enn tidligere. Et område hvor denne fleksibiliteten gjør seg gjeldende er ved klarering av personer som har tilknytning til andre land enn Norge.

Tidligere måtte vi få offisiell informasjon fra andre lands myndigheter for å gjennomføre klareringsprosessen i slike saker. Nå kan vi i tillegg bruke informasjon fra andre kilder. I mange tilfeller vil dette nå gi oss mulighet til å klarere personer det tidligere ikke var mulig å klarere. Til tross for at vi ser flere saker med familiær tilknytning til andre land, venter vi altså ikke et «ras» av avslag på klareringer, tvert imot.

Det er riktig at man kan bli nektet klarering dersom man for eksempel har en ektefelle fra et annet land. Det er lovgiver som har bestemt hvilken informasjon man kan vektlegge ved klarering. Hva som er tilgjengelig varierer, men vi må vite noe for å kunne gjennomføre en reell risikovurdering i hver enkelt sak. Det avgjørende er om det kan fremskaffes troverdig og relevant informasjon om ektefellen, når det er nødvendig.

Vi må ikke glemme at etterretningstrusselen er høy, og med et spesielt trykk fra noen stater

All informasjon inngår i en individuell helhetsvurdering hos klareringsmyndighetene. Det er omfattende krav til å opplyse sakene, og til å dokumentere og begrunne avgjørelsene. Den enkelte har selvsagt også innsyns- og klagerett. Saksbehandlingen blir kontrollert av NSM som tilsynsorgan, og av EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste) som uavhengig kontrollorgan.

Innimellom skjer det feil. Slike feil skal ikke skje, og det er fint at de blir avdekket gjennom kontrolltiltakene. De bidrar til en videreutvikling av både praksis og regelverk.

Sikkerhetsklarering er et inngripende virkemiddel som staten bruker for å beskytte sine verdier, men vi må ikke glemme at etterretningstrusselen er høy, og med et spesielt trykk fra noen stater. Disse statene er på konstant jakt etter informasjon som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette fastslås i åpne trusselvurderinger fra både Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Forebyggende sikkerhet er derfor avgjørende, og sikkerhetsklarering er et viktig forebyggende tiltak.

Det er ikke lett å avgjøre om en person er sikkerhetsmessig skikket til å beskytte nasjonens viktigste verdier. Klareringsmyndighetene representerer godt kvalifisert og etisk bevisst personell, som fatter avgjørelser på et trygt faglig grunnlag forankret i sikkerhetsloven.

Frode Skaarnes

Avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)