<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 17. des. 2020 kl. 18.00
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 964 ord
I SÆRSTILLING: Norge står trolig alene i verden om å ha et skattesystem som stimulerer til utsalg av bedrifter, skriver Erik Espeset, som er styreleder i NHO Møre og Romsdal. Foto: Eivind Yggeseth

Formuesskatt: Å vise til generell teori er ikke nok

Formuesskatten er distriktsfiendtlig og ødelegger for norsk eierskap, skriver NHOs Erik Espeset som svar til NHH-professor Jarle Møen.

NHH-professor Jarle Møen mener jeg er en ulv i fåreklær. Det var nesten smigrende for en som kommer fra en lang sauebondetradisjon, men sannheten er at jeg prøver å vekke Distrikts-Norge i et opprør mot et nærings- og distriktsfiendtlig skattesystem. Skatteregimet i Norge begunstiger formuende i sentrale strøk og utlendinger, og denne sentraliseringseffekten øker dag for dag når markedsverdien på sentral eiendom stiger og verdien på eiendom i distriktene i beste fall er flat.

Jeg er glad for at Møen er enig med meg i at dersom vi skal ha en reell skatt på formuesgoder i dette landet så bør alle skatteobjekter, herunder eiendom, verdsettes til markedsverdi. Videre at formuesgoder beskattes med en lav sats etter et bunnfradrag. Dersom dette bunnfradraget blir rimelig, er det et godt utgangspunkt for diskusjon og spesielt noe som distriktsvennlige politikere bør interessere seg for. Et slikt nytt skattesystem kan designes slik at det ikke virker sentraliserende.

Jeg takker Møen for at han i sitt innlegg minnet meg på at skattereglene er unødig gunstige for næringseiendom i sentrale strøk og ugunstige for næringseiendom i distriktene. Dette poenget er lite kjent, men svært viktig for å forstå de siste års økende motstand mot formuesskatten fra næringslivet i distriktene, og det støtter argumentet mitt om at vi har et har distriktsnæringsfiendtlig skatteregime.

Jeg vil gå lenger enn Møen og si at næringsbygg i distriktene bør være fritatt eiendomsskatt

Jeg kan ved å vise til min svigerinne på Svanøy illustrere problemet: Svigerinne Gro har nylig bygget et nytt moderne næringsbygg for Svanøy Røykeri. Dette bygget kostet 12 millioner kroner nytt i 2012, og skattlegges med cirka 30.000 kroner hvert år. Et ikke uvesentlig beløp for en bedrift som omsetter for noen få millioner kroner. Dette bygget har negativ alternativ verdi. Dersom røykerivirksomheten legges ned, vil det bli stående tomt og være «sunk cost». I en by ville et slikt bygg ha mange alternative anvendelser. Jeg vil gå lenger enn Møen og si at næringsbygg i distriktene bør være fritatt eiendomsskatt.

De som driver næringsvirksomhet i distriktene har ikke noe imot å betale skatt, men de vil ha et rettferdig skattesystem. Selskapsskatten treffer norskeide og utenlandskeide bedrifter likt, og oppleves som en mye mer rettferdig skatt enn dagens formuesskatt som kun treffer norske eiere bosatt i Norge.

Formuesskatten bidrar til at lokale hjørnesteinsbedrifter blir lagt ned, eller solgt til utlandet. Når eierskap flyttes ut av landet, flyttes ofte lojaliteten til lokalsamfunnet bort, og ringvirkninger for lokalsamfunn blir ofte mindre. En skatt som bidrar til økt utsalg av bedrifter når næringslivet er i krise, som nå under coronakrisen, er etter min vurdering svært skadelig for den langsiktige utviklingen av norsk næringsliv. Norge står trolig alene i verden om å ha et skattesystem som stimulerer til utsalg av bedrifter. Utfordringen er at bedriftseiere i 2020 må betale skatt på verdien av bedriften i 2019, selv om den går med underskudd og risikerer å gå konkurs på grunn av corona.

Møen mener at jeg tar feil om meningsmangfoldet blant økonomer, og at man skal lete godt for å finne fagøkonomer som argumenterer for et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital. Det er kanskje riktig for økonomer på norske universiteter. Men når ingen andre land har en slik type skatt på direkte eierskap av bedrifter som Norge har, og få – om ingen – fagøkonomer i andre land argumenterer for å innføre det, er det vel ikke rart om vi stusser på at en professor kun ser på norsk forskning, og ikke på hva som skjer i andre land?

En OECD-rapport fra 2018 gjennomgår skattesystemet i alle OECD-land, og viser at det i praksis er et skille mellom hvordan land behandler formuesverdier i form av direkte eierskap i bedrifter og annen formue som eiendom. Tar alle andre OECD-land feil i at det er mulig å gjøre et slikt skille?

SKATTLEGGES MED 30.000 HVERT ÅR: Dersom Svanøy Røykeri legges ned, vil dette bygget til 12 millioner kroner bli stående tomt, skriver Erik Espeset. Foto: Svanøy Røykeri

De to andre landene som fortsatt har formuesskatt, Sveits og Spania, har store lettelser i beregning av formuesskatten for direkte eierskap i bedrifter. Sveits bruker forskjell i formuesskattesatsen aktivt som et distriktsvirkemiddel, og lar de ulike kantonene konkurrere om å tiltrekke seg formuende som vil etablere bedrifter og skape lokale ringvirkninger. I tillegg er det å ta av presset i boligmarkedet i de største byene et selvstendig argument for lavere formuesskatt i mer grisgrendte strøk i Sveits. Her mener jeg vi kan lære av andre land, og ikke tro at norske professorer alene forvalter sannheten.

Selv om arbeidsgiveravgiften blir null, kommer ikke julenissen og slipper en utenlandsk kapitalist ned i pipa på Svanøy Røykeri for å starte opp bedriften igjen hvis Gro må legge ned

Jeg vil utfordre Møen til å vise hvilken forskning han har gjort selv som dokumenterer at formuesskatten ikke har de negative effektene som de som har skoene på peker på. Å kun vise til generell teori er ikke nok. Hvilke artikler og forskningsprosjekter kan du vise til? Og når ble slik forskning gjort?

NHO og jeg mener vi må styrke det lokale norske eierskapet, og ikke tappe den nødvendige egenkapitalen som disse bedriftene trenger for komme seg gjennom kriser som det mange bedrifter står i nå. Vi må i det minste kunne kreve at norske og utenlandske eiere blir behandlet likt. Møens gode idé er å senke arbeidsgiveravgiften. Det kan kanskje være fornuftig, men det hjelper ikke norske eiere relativt til utenlandske, og det er i alle fall én ting jeg kan garantere Møen: Selv om arbeidsgiveravgiften blir null, kommer ikke julenissen og slipper en utenlandsk kapitalist ned i pipa på Svanøy Røykeri for å starte opp bedriften igjen hvis Gro må legge ned.

Erik Espeset

Styreleder i NHO Møre og Romsdal