<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 2. feb. 2021 kl. 21.29
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 423 ord
LITE LYS OG LITE VARME: Arbeidere installerer solcellepaneler på enda et tak i Berlin, men direkte lønnsom er ikke den tyske energiomstillingen. Stengningen av atomkraftverk er kostbar og vanskelig å dekke inn. Foto: Bloomberg

Ekstremt dyr omstilling til fornybar energi

Nå har tyskerne de høyeste strømprisene i Europa, og blant de høyeste strømprisene i verden, skriver Jan Emblemsvåg.

I 2000 hadde Tyskland en installert kraftkapasitet på 121 GW med en strømproduksjon på 577 TWh. 20 år senere hadde landet 80 prosent mer kapasitet (218 GW), mens strømproduksjonen bare hadde økt med 5 prosent (607 TWh).

Jan Emblemsvåg. Foto: P.O. Dybvik

Grunnen er at man har stengt stabile kjernekraftverk og investert i fornybar energi. Omstillingen har krevd store subsidier. Bare mellom 2015 og 2019 var subsidiene på svimlende 160 milliarder euro , og den tyske riksrevisjonen har sterkt kritisert resultatet. I 2020 ble det satt ny subsidierekord med 30,9 milliarder euro, og fremover varierer estimatene fra 500 til hele 3.400 milliarder euro!

Da Tyskland begynte sitt «Energiewende», sa miljøvernminister Jürgen Trittin at opplegget ikke skulle koste forbrukerne mer enn 1 euro i måneden . Nå har tyskerne de høyeste strømprisene i Europa , og blant de høyeste strømprisene i verden. Effekten av den tyske energiomstillingen har også spredd seg til andre deler av Europa, med økende energipriser som følge av elektrisitetshandel.

Vi trenger stadig mer elektrisk kraft, og vi kan bare begynne å frykte hvor dette vil ende. Flere venter at en stor strømblackout, som i 2006, vil skje innen få år på grunn av den økende andelen fornybar energi i nettet. Ikke bare vil dette koste flere milliarder euro i ødelagt utstyr, estimatene er cirka 1 milliard i Østerrike alene, men flere millioner husholdninger vil miste strømmen – kanskje i dagevis om vinteren.

Vi trenger realisme i den grønne omstillingen før vi ender opp med enorme kostnader, en upålitelig energiforsyning og ingen omstilling

Enkelte tror at løsningen ligger i en enorm utbygging av overførselskapasitet og batteribanker. Dessverre viser et grundig studium med høyoppløselige data over 36 år av de geofysiske forholdene i USA at dette er urealistisk, både teknisk og økonomisk. Teslas gigafabrikk ville for eksempel brukt 150 år på å lage batteribanker nok til kun 12 timers lagring av det amerikanske nettet, og man trenger mye mer.

Det utrolige er at USA har oppnådd like store utslippsreduksjoner som Tyskland, bare mye billigere. Vi trenger realisme i den grønne omstillingen før vi ender opp med enorme kostnader, en upålitelig energiforsyning og ingen omstilling. Investeringsguru Warren Buffett sa engang at det viktigste man gjør dersom man er i et hull, er å stoppe å grave.

Det er på tide å diskutere alle muligheter for en grønn omstilling, inklusiv kjernekraft. Saltsmeltereaktorer har ingen av de risikoelementene vi forbinder med kjernekraft, og burde være et åpenbart satsingsområde sammen med vannkraft.

Jan Emblemsvåg

(Forfatteren er førsteamanuensis ved NTNU i Ålesund, men skriver her som privatperson. Red.)