<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. feb. 2021 kl. 19.22
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 393 ord
ET MØYSOMMELIG ARBEID: Risikoen ligger i overgangen mellom prosjekt og implementering, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Bloomberg

Innovasjonsarbeid har ikke plass til teaterdivaer

Å tro at implementeringen vil skje av seg selv, er i beste fall naivt, skriver Birgitte Yttri og Ellen Strålberg i Digitaliseringsdirektoratet.

La det være klart: For oss i offentlig sektor handler innovasjon alltid om å realisere verdi for samfunnet og innbyggerne. For å få til det gjennom innovative metoder kreves struktur, innsats og utholdenhet.

Birgitte Yttri. Foto: Digitaliseringsdirektoratet
Ellen Stråberg. Foto: Digitaliseringsdirektoratet

Det er med stor interesse vi følger debatter som tør å utfordre, bidrar til refleksjon og tydeliggjør viktige utfordringer i innovasjonsarbeid, slik som innleggene til Håvard Wiik og Ram Yoga i Computas og Simen Wølneberg.

La oss rydde litt i begrepene. Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor beskriver innovasjon slik:

«Innovasjon i offentlig sektor er å iverksette noe nytt som skaper verdi for innbyggerne og for samfunnet. Det kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte, og åpner for å tenke nytt om hvordan Norge kan løse store samfunnsoppgaver og utvikle offentlig sektor.»

Kommunesektorens organisasjon (KS) har definert innovasjon som noe som er nytt, nyttig, nyttiggjort. Med det som mål kan vi se på hvor det lugger.

Risikoen ligger i overgangen mellom prosjekt og implementering.

Å tro at implementeringen vil skje av seg selv, er i beste fall naivt. Å implementere er et møysommelig arbeid som krever innsats og utholdenhet. Derfor er dette viktig ved oppstart av prosjektet:

  • Ha et tydelig mandat som forenkler overgangen til implementeringsfasen. Prosjektene har gjerne mandat til å utvikle konseptforslag og løsninger. Men hvem bestemmer hvordan løsningene skal innføres og hvem som skal ta dem i bruk?
  • Avklar fordelingen av gevinster – eller andre incentiver for å sette løsningen ut i live – i god tid og i felles forståelse med samarbeidende virksomheter. Ansvar for løsningen kan ligge i din virksomhet, mens gevinstene oppstår hos andre. Hvem skal da høste fruktene av arbeidet?
  • Å sette seg inn i ulike finansieringsordninger og sørge for god dokumentasjon av gevinstene styrker sjansene for å få økonomisk støtte. Det er ofte utfordrende å finansiere løsninger som går på tvers av virksomheter.

Vi i offentlig sektor må søke nye former for samarbeid for å løse samfunnsutfordringer. Næringslivet er en sentral samarbeidspartner. Vi må utfordre det eksisterende, tenke nytt om hvordan vi kan løse viktige utfordringer – og selvsagt ikke gi oss før vi har skapt reell verdi for innbyggere og samfunnet. Da kan ingen av oss tillate oss å være teaterdivaer eller spille innovasjonsteater.

Birgitte Yttri

Seksjonssjef for innovasjon og brukerretting i Digitaliseringsdirektoratet

Ellen Strålberg

Prosjektleder for StimuLab i Digitaliseringsdirektoratet