<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 22. april 2021 kl. 20.26
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 687 ord
ØNSKER IKKE EKSTERNE EIERE: Advokatforeningen virker mest opptatt av å verne allerede velfylte partnerlommer mot ubehagelig konkurranse, skriver artikkelforfatterne. Avbildet er foreningens generalsekretær, Merete Smith, og leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Oscar Dietrichson. Foto: NTB

Åpent brev til Advokatforeningen

En samlet advokatbransje venter på Justisdepartementets forslag til ny advokatlov. Loven blir viktig for alle som bruker og tilbyr advokattjenester, og ventes fremlagt for Stortinget i nær fremtid.

Hvor god loven blir, avgjøres etter vår oppfatning av reglene for hvem som kan eie advokatvirksomhet. Vi mener at innovasjon i liten grad kommer innenfra, og ønsker oss eiere med ulik bakgrunn og andre ideer. Vi stiller oss derfor undrende til hvordan Advokatforeningen motarbeider mangfold, med teknologer, økonomer, markedsførere m.fl. som eiere. Hvordan forankres Advokatforeningens motstand blant medlemmene? Mangfold etterspørres på stadig flere områder, i næringslivet som ellers.

Tradisjonelt er advokatfirma partnereid, og det er ikke uvanlig at partnere tar ut tosifrede millionbeløp i årlige utbytter. Foreningen avfeier derfor at det er behov for kapital i bransjen.

Problemet er at pengene i liten grad investeres. Bransjen trenger langsiktige investeringer for å skape effektive løsninger, som kommer både privat- og næringslivskunder til gode. Dette er et strukturelt problem, og understreker behovet for andre beslutningstakere enn de som blir rike på at ingenting endres.

Advokattjenester koster for mye til at svært mange mennesker og bedrifter har råd til å bruke dem

Advokatforeningen advarer isteden mot å slippe til grådige eksterne eiere, men virker etter vår oppfatning mest opptatt av å verne allerede velfylte partnerlommer mot ubehagelig konkurranse.

Advokattjenester koster for mye til at svært mange mennesker og bedrifter har råd til å bruke dem. På ti år er kostnadene ved å gå til retten nær doblet, ifølge Domstolkommisjonen. Forskjellene øker, og for å redusere juridiske klasseskiller, er økt konkurranse om kundene nødvendig. Da må flere typer selskap kunne tilby fullverdige advokattjenester.

Stortinget har med advokatloven muligheten til å stikke hull på monopolet som gjør det mulig for mange advokateide firmaer å sikre seg astronomiske marginer.

England har levd uten våre eierskapsbegrensninger i advokatbransjen i mer enn ti år. Erfaringen derfra tilsier at mangfoldet øker, men langsomt. I dag har cirka 10 prosent av firmaene flere typer eiere, som arkitekter, revisorer, eiendomsutviklere og andre, men totalt skaper disse kun 4 prosent av omsetningen. Tradisjonelle firmaer står fortsatt svært sterkt.

Vi vil advare politikerne mot å la seg forlede av analyser basert på feil premisser

Boston Consulting Group (BCG) har nylig analysert virkningene av eksternt eierskap i England og Wales på oppdrag fra Advokatforeningen, og konkludert med at hverken prisene går ned eller at tilbudet forbedres. 

Dette er ikke overraskende, ettersom analysen gjør tabben å vurdere hele advokatbransjen under ett, ikke «de nye» selskapene for seg. Rapportens konklusjon er derfor at forandring ikke virker slik tilhengerne av mangfold på eiersiden hevder. Vi vil advare politikerne mot å la seg forlede av analyser basert på feil premisser. Rapporten slaktes for øvrig også av en av kildene BCG har basert sine funn på, Stephen Mayson, i hans innlegg på stephenmayson.com 13. april.

Advokatforeningens tyngste argument mot eksterne eiere er likevel påstanden om at eksterne eieres interesser kan gå på tvers av klientens, og påvirke advokatens råd. Men alle advokater er bundet av samme etiske regelverk, uansett eier. Dagens eiere sitter i praksis betydelig nærmere konkret sakshåndtering enn eksterne eiere vil gjøre, og tilstrekkelig avstand mellom eier og advokat kan sikres gjennom lov. England løser dette, da klarer vi det også.

For øvrig ser Advokatforeningen ut til å glemme at etiske utfordringer også kan ramme partner og ansatt advokat i tradisjonelle firmaer, og potensielt farge rådene som gis – for eksempel der én viktig klient står for en betydelig del av omsetningen.

Vi slutter oss til professor Mads Bryde Anderssen ved Københavns universitet, som til Advokatbladet nummer 1/2021 uttaler at advokatmyndighetene lukker øynene for interessekonflikten mellom advokatens ønske om å få oppdraget til å vokse, og klientens ønske om en hurtig og effektiv løsning til overkommelig pris.

Til slutt gir vi ordet til Alison Hook, erfaren rådgiver med bakgrunn fra engelsk tilsynsmyndighet. I sin kritikk av BCGs rapport for Advokatforeningen (publisert på LinkedIn 7. april) gir hun følgende råd: «if you want anything to change, never let the organised legal profession set the agenda on reform».

Merete Nygaard

Gründer og daglig leder i Lexolve

Terje Sjøvold

Advokat MNA og juridisk direktør i OBOS

Bosse Langaas

Daglig leder i Eie Fan

Nils H. Thommessen

Advokat MNA og gründer av Advokat TBD/Askeladden

Dag Josef Foss

Advokat og gründer av Justify

Morten B. Tidemann

Advokat MNA og gründer og daglig leder i LIGL

Tore Strandbakken

Advokat MNA og viseadm. direktør i Help