<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 11. mai 2021 kl. 19.58
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 429 ord
NØDVENDIG: Det tok regjeringen seks år å innføre registeret, men det kom i grevens tid, skriver analysesjefen i Kredinor. Foto: NTB

Gjeldsregisteret – en formidabel suksess

Uten kontroll på usikret gjeld kunne det sett langt styggere ut i norsk økonomi nå, skriver Magnus Solstad i Kredinor.

På tross av pandemien er det en kraftig nedgang i antallet inkassosaker som følge av forbrukslån. Dette er et klart tegn på at de som får innvilget lån i dag, er vesentlig bedre kunder enn før gjeldsregisteret kom på plass. Forbrukslån er som kjent den usikrede gjelden, som absolutt ikke bør vokse seg for høy. Trenden i tallene er klokkeklare, og de er en god indikasjon på tilstanden i norsk økonomi.

Magnus Solstad. Foto: Kredinor

Ifølge ferske tall fra Finanstilsynet har omfanget av forbruksgjeld til norske kunder falt med 17 prosent i 2020, fra 111,4 milliarder kroner ved utgangen av 2019 til 92,5 milliarder ved årsskiftet. Våre tall for 2021 bekrefter at den nedadgående trenden fortsetter i årets fire første måneder.

Den utviklingen vi ser nå, strider mot alt vi har lært fra tidligere kriser

Riktignok viser Finanstilsynets tall fra forrige uke at andelen misligholdte lån i bankenes porteføljer fortsetter å øke, men det skyldes i hovedsak lavt påfyll av nye og friske lån. Vår erfaring med å drive inn gjelden siden pandemien inntraff, indikerer en positiv utvikling. Folk er blitt flinkere til å gjøre opp for seg enn før – misligholdet går ned.

Kredinor sitter på om lag halvparten av markedet for forbrukslånsfinansiering i Norge, og den utviklingen vi ser nå, strider mot alt vi har lært fra tidligere kriser. Noe skyldes nok pandemiens natur, at folk blir tvunget til lavere aktivitet gjør at de bruker mindre penger. Men størstedelen av æren for at forbrukslånsandelen ikke har skutt i været, men tvert imot gått kraftig ned, må gå til Gjeldsregisteret.

I forkant var det en del kritikk mot at Gjeldsregisteret ikke ville bli effektivt nok. Kritikken gikk på at informasjonen var uoversiktlig, at registeret ikke inkluderte sikret gjeld og at det var lett å sno seg unna for bankene. Det tok regjeringen seks år å innføre registeret, men det kom i grevens tid. Gjeldsregisteret kan ikke omtales som noe annet enn en formidabel suksess når vi gjør opp foreløpig status snart to år etter innføringen.

Tallene og det de viser står i skarp kontrast til mange rop om inkassoboom og gjeldskrise i løpet av det siste året. Her er det flere talspersoner innen bank og inkasso som må gå i seg selv, og erkjenne at de har bidratt til et skjevt virkelighetsbilde av hvordan coronakrisen har påvirket norske husholdninger. 

Den økonomiske krisen rammer mange familier dypt, men tallene forteller oss at misligholdte forbrukslån er et mindre problem i dag enn for et drøyt år siden.

Vi håper at man nå tar skrittet fullt ut og også inkluderer lån sikret med pant i Gjeldsregisteret.

Magnus Solstad

Analysesjef i Kredinor