<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 17. juni 2021 kl. 13.56
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 631 ord
TRYGG NORSK MAT? Realiteten viser seg ofte å være noe helt annet enn markedsføringen skulle tilsi. Dette bildet tatt av Nettverk for dyrs frihet er et av de minst støtende i utvalget Finansavisen har fått oversendt. Foto: Nettverk for dyrs frihet

Mishandling av griser: Burde Nortura vært føre var?

Kommersielle aktører som har solgt bacon på falske premisser kan ikke unnskyldes, skriver Hjort-partner Monica Syrdal.

NRK og Nettverk for dyrs frihets siste avsløringer av forholdene i enkelte norske grisefjøs er dypt tragisk for de berørte dyrene, og har ført til diskusjoner ved mange middagsbord. At de aktuelle produsentene ikke har vært i stand til å ivareta ansvaret for sine dyrs velferd, kan skyldes ulike forhold. De som ikke kan unnskyldes i dette sakskomplekset, er de kommersielle aktørene som tilsynelatende har solgt bacon på falske premisser dersom de ikke har fulgt opp tidligere advarsler om at alt ikke var som det burde i deres verdikjeder.

Monica Syrdal. Foto: Advokatfirmaet Hjort

For to år siden hadde Nortura en større annonsekampanje hvor forbrukerne ble lovet at dersom det sto Gilde på pakken, kunne man være trygg på at dyrene hadde hatt det bra. På Gildes og andre kjøttvareprodusenters nettsider kan man, ledsaget av bilder av lykkelige smågriser i rene fjøs, lese om dyrevelferd og hvor bra dyrene har det på de gårdene hvor råvarene hentes fra.

Markedsføring som inneholder uriktige opplysninger eller på annen måte er villedende, er ulovlig etter markedsføringsloven. Om det er grunn til å se nærmere på Norturas forhold til dette lovverket, må Forbrukertilsynet vurdere.

Forbrukere er i økende grad opptatt av å kjøpe varer og tjenester som er miljøvennlige, produsert under ansvarlige arbeidsvilkår og ikke av barne- eller tvangsarbeidere, og under forhold som ivaretar dyrevelferd. Dette gjør det fristende å fremheve slike forhold i markedsføringen. Den gjentagende problematikken knyttet til forholdene i norske grisefjøs illustrerer imidlertid at det å slå om seg med påstander om miljøvennlighet, bærekraft og dyrevelferd, ikke er noe som kan overlates til markedsføringsavdelinger alene. Mange forbrukere tar det dessuten for gitt at seriøse aktører har kontroll på slike forhold og vil kunne føle seg ført bak lyset når misligheter bakover i verdikjeden avdekkes.

Både i Norge og internasjonalt er det økende oppmerksomhet rundt næringsdrivendes ansvar for den verdikjeden de er en del av. Handelsvirksomheter er særlig utsatt dersom de mister forbrukernes tillit. Det er viktig å ha kontroll med hvor de varer man selger kommer fra, under hvilke forhold de er produsert og ellers hvordan den virksomhet man driver påvirker omgivelsene.

På Gildes og andre kjøttvareprodusenters nettsider kan man, ledsaget av bilder av lykkelige smågriser i rene fjøs, lese om dyrevelferd og hvor bra dyrene har det på de gårdene hvor råvarene hentes fra

Børsnoterte selskaper er gjennom regnskapsloven pålagt å gjøre rede for hva de gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. I disse selskapenes årsrapporter skal man kunne lese om hvilke retningslinjer, prosedyrer osv. de benytter for å ivareta dette samfunnsansvaret i sine forretningsstrategier, daglige drift og i forholdet til leverandører og andre interessenter. Det skal også gjøres rede for hvordan foretaket arbeider med sikre at dette ikke bare blir en skrivebordsøvelse, men at retningslinjene blir omsatt i handling. Selskaper skal også gjøre en egenvurdering av resultatene de mener å ha oppnådd. Og, vel å merke, skulle selskapet mangle et slikt internt regelverk, ja da skal det også opplyses om dette.

Å ivareta samfunnsansvar på den måten regelverket legger opp til, er ressurskrevende. Det er også bare et lite mindretall av norske virksomheter som er omfattet. For alle andre kan det være fristende å satse på at det sikkert går bra, ikke minst fordi dette er arbeid som ikke umiddelbart gir positiv uttelling på bunnlinjen.

På Norturas nettsider kan man nå lese at konsernstyret har bedt administrasjonen iverksette en ekstern gjennomgang av oppfølgingen av dyrevelferd hos Norturas leverandører. Hensikten skal være å avdekke svakheter og identifisere rom for forbedringer i organisering og rutiner samt i samhandlingen med produsenter og øvrige aktører. Dette er klart prisverdig, men spørsmålet er hvorvidt både Nortura og andre virksomheter heller burde vært føre var enn etter snar.

Monica Syrdal

Partner i Advokatfirmaet Hjort