Noe av det mindre synlige i den nylige stortingsmeldingen om Norges energiressurser er det som betyr mest for lommeboken vår. Følger man med på de nye reglene, kan man som forbruker spare tusenvis av kroner hvert år. Gjør man ingenting, kan det koste dyrt.
Den nye nettleien, som dreier kundens kostnad fra energibruk og mot effektbehov, er et steg i riktig retning. Men er forslaget tydelig nok? Det gjenstår å se, for nå er det opp til nettselskapene å bestemme hvem som skal betale mer og mindre.
Stortingsmeldingen fronter at vi skal bruke energien på en effektiv måte for å holde de samlede økonomiske og miljømessige kostnadene så lave som mulig. Det betyr blant annet at vi må utnytte nettkapasiteten best mulig, og at forbrukere da bør motiveres økonomisk for å flytte forbruk til tider med mindre belastning på nettet.
Fra og med 1. januar 2022 skal maksimalt halve nettleien regnes fra total energi brukt, og resten fra husholdningens behov for samtidig energibruk
I deler av landet er nettleien allerede justert etter maksimalt samtidig forbruk, men det finnes mange varianter. Når dette nå vil angå alle strømkunder – og ingen har mulighet til å bytte nettleverandør i sitt område – bør det stille høye krav til standarder og hvorvidt rammene som tas i bruk fører til like muligheter for alle.
Fra og med 1. januar 2022 skal maksimalt halve nettleien regnes fra total energi brukt, og resten fra husholdningens behov for samtidig energibruk. Det samtidige forbruket kan defineres statisk ut fra størrelsen på hovedsikringen, eller settes ut fra høyeste målte effekttopp, for eksempel i forrige måned. Disse variantene kan gi vidt forskjellig utslag på regningen.
Om ditt nettselskap eksempelvis velger en prismodell basert på hovedsikring, må du faktisk bytte sikringen for å kunne redusere utgiftene. En slik løsning vil ikke gi forbrukere noen incentiver til å flytte forbruk til mer gunstige tider på døgnet, som er svært uheldig. Det er heller ikke forenlig med vedtakets hensikt.
Baserer nettselskapet seg derimot på løpende toppmålinger, gir det forbrukere mulighet til å fordele forbruket over tid for å holde maksnivået lavt og med det betale mindre. Denne friheten er verdt mye; da belønner vi utjevning av de tyngste lastene i hjemmet, som oppvarming og elbillading, og kostnadsbyrden reflekterer den faktiske «etterspørselen etter effekt». Man oppfyller da også vedtakets kjerneidé om mer effektiv ressursbruk, samtidig som det gir en mer rettferdig fordeling.
Joar G. Harkestad
Daglig leder i Hark Technologies
(Hark Technologies leverer systemer for overvåkning av strømforbruk. Red.)
