Skattepolitikken hindrer det grønne skiftet

Debatten om formuesskatten har dessverre gått seg fast langs velkjente linjer. Det er synd at frontene blir så skarpe, for i grove trekk er arbeidsgivere og arbeidstakere og velgere flest langt på vei enige: Vi skal ha en raus velferdsstat og et omfordelende skatteregime, samtidig som vi sikrer konkurransekraften til det norske næringslivet i møte med internasjonal konkurranse. Da er vi nødt til å snakke om hvordan vi forener hensynet til omfordeling med behovet for investeringer i arbeidsplasser, verdiskaping og innovasjon.

De fleste norske bedrifter og eiere betaler sin skatt med glede. I bytte mot skatteregningen får de et velfungerende rettsvesen, en høyt utdannet befolkning, lyttende og tilgjengelige politikere, lavt konfliktnivå i samfunnet og en velferdsstat som stiller opp. Norge er et godt sted å drive virksomhet, men et nesten samlet næringsliv peker på formuesskatt på arbeidende kapital som et problem.

De neste tiårene står vi overfor formidable utfordringer med å skape nok nye jobber, innovere for å møte teknologiutviklingen og omstille oss til et nullutslipssamfunn. For å klare dette må vi se på hele skatte- og avgiftspolitikken og virkemiddelapparatet i sammenheng.

Det er en enorm oppgave, og det krever at partiene på Stortinget samler seg om gode løsninger. Bare på den måten oppnår vi den forutsigbarheten i skatte- og avgiftspolitikken som er nødvendig for å utløse de store investeringene som trengs i årene som kommer.

Næringslivet i Norge består først og fremst av små og mellomstore bedrifter (SMB-er), ikke store industrigiganter. De store selskapene har ressurser til å omstille seg, mens veldig mange SMB-er ikke kan sette av tid og penger til å investere for fremtiden på samme måte. For mange av disse er formuesskatten direkte hemmende for investeringer, og en ekstraskatt som utenlandske konkurrenter ikke må betale.

Like viktig som å videreutvikle virksomhetene vi har, er det å skape nye virksomheter med nye forretningsideer. Formuesskatten rammer bedrifter i oppstartfasen, fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.

Sist, men ikke minst, skal vi få fart på verdiskapingen igjen på vei ut av koronakrisen. Svært mange virksomheter har hatt store likviditetsutfordringer på grunn av krisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt, og vil slite med ettervirkningene i mange år fremover. Parallelt med dette skal de omstille seg og investere i ny teknologi og mer bærekraftige løsninger. Da kan vi ikke tappe virksomhetene for kapital.

Virke har lenge jobbet for en ny, grønn skattekommisjon, og fikk gjennomslag for det i regjeringens klimamelding. Mens vi venter fortsatt på at kommisjonen skal komme i gang, må vi få formuesskattedebatten ut av grøftene og over i et spor der vi diskuterer hvordan vi sikrer at vi tar vare på de små forskjellene i Norge, samtidig som vi ruster næringslivet for den store omstillingen som ligger fremfor oss.

Ivar Horneland Kristensen, adm. direktør i Virke Foto: Are Haram

Ivar Horneland Kristensen

Adm. direktør, Virke