<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 29. aug. 2021 kl. 18.06
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 528 ord
KLART FÆRRE MED ØKONOMISKE PROBLEMER: De fleste nordmenn har en sunnere økonomi etter pandemien, konkluderer Kredinor. Foto: NTB

Øker forskjellene i Norge?

Vi mener Lindorff presenterer et skjevt bilde av utviklingen i norsk økonomi, skriver Magnus Solstad og Audun Danielsen i Kredinor.

I Finansavisen 25. august presenterte inkassoselskapet Lindorff en analyse som påstår at forskjellene i Norge øker. Først vil vi si at vi deler bekymringen for de aller svakeste i samfunnet. Tall fra Dun & Bradstreet viser at drøyt 5 prosent av den voksne befolkningen, eller 230.000 personer, akkurat nå har store gjeldsproblemer målt ved betalingsanmerkninger. Det positive er at gruppen er blitt mindre gjennom pandemien, og hittil har mer enn 26.000 personer kommet seg ut av de økonomiske problemene.

Magnus Solstad. Foto: Kredinor
Audun Danielsen. Foto: Kredinor

På den andre siden har de resterende i gruppen fått mer gjeld. Litt forenklet er det altså en klar nedgang i antallet personer med økonomiske problemer, men samtidig har den gjennomsnittlige gjelden økt med drøyt 46.000 for de gjenværende. Likevel, det aller viktigste utviklingstrekket under pandemien er at det er flere som sparer, og 95 prosent av befolkningen lever i en situasjon uten alvorlige gjeldsproblemer.

Fra Kredinors perspektiv merket vi en betydelig nedgang i antall nye inkassosaker, etter en periode med relativt høy vekst, nesten umiddelbart etter nedstengingen i mars 2020. På bransjenivå er det særlig saker innenfor kredittkort og forbrukslån som ble redusert kraftig, men også lave strømpriser gjennom hele fjoråret har gitt betydelig effekt på tallene.

I likhet med inkassosaker var det en klar økning i betalingsanmerkninger frem til pandemien bremset forbruket. Så er det verdt å merke seg at det er en betydelig forsinkelse i tallene for betalingsanmerkninger. Det tar flere måneder fra en inkassosak oppstår til en anmerkning registreres. Først i sommer begynte vi derfor å se de positive effektene på anmerket gjeld av endret forbruksmønster under pandemien. Faktisk var det slik at utestående anmerkninger fortsatte å stige gjennom hele 2020, på tross av den tydelige nedgangen i inkassosaker. Toppen ble først nådd ved årsskiftet, mens vi deretter har sett en nedgang i beløp utestående.

Gjennom coronapandemien har nordmenn generelt levd sparsommelig. De som har beholdt jobben har brukt pengene til å betale ned gjeld

Vi må langt tilbake i tid for å finne en tilsvarende utvikling i betalingsanmerkninger. Inflasjon og innvandring gjør at tallet normalt «alltid» skal stige med noen prosentpoeng.

Et siste bevis på den positive utviklingen i nordmenns gjeldssituasjon er tallene fra Gjeldsregisteret. Gjennom hele pandemien har det vært nedgang i usikret forbruksgjeld. Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nedgangen i rentebærende gjeld vært på ca. 13,5 prosent siden mars 2020.

Gjennom coronapandemien har nordmenn generelt levd sparsommelig. De som har beholdt jobben har brukt pengene til å betale ned gjeld. Tidligere har eksperter spådd et ras av konkurser og at en gjeldskrise ville ramme nordmenn hardt. Nå som vi er på vei ut av pandemien ser vi at det ikke vil skje i nær fremtid.

Konklusjonen er altså at de fleste nordmenn har en sunnere økonomi etter pandemien. Det er også færre personer som har alvorlige betalingsproblemer nå enn før pandemien. Samtidig skal vi absolutt ikke glemme dem som ikke er med på oppturen. Her er det viktig at både politikerne, men også vi som aktører i inkassobransjen og våre oppdragsgivere jobber konstruktivt med å finne løsninger alle kan leve med i fremtiden.

Magnus Solstad

Analysesjef i Kredinor

Audun Danielsen

Kommersiell direktør i Kredinor