Det er over 6 000 stiftelser i Norge. De deler ut flere milliarder kroner hvert år til kultur, idrett, humanitært arbeid og grunnforskning, og er et viktig bidrag til det sivile samfunnet.
Mange stiftelser er store og viktige bidragsytere i samfunnet. De drives sykehus og støtter opp om lokalsamfunn på en måte som bidrar til å gjøre Norge til et godt land å leve i. Nærings- og fiskeridepartementet sendte i sommer ut forslag om endringer i stiftelsesloven som skal beskytte stiftelsene, slik at disse aktiviteten også har en robust plattform fremover.
For at stiftelser skal kunne oppfylle disse formålene, er det viktig at de ikke risikerer at kapitalen går tapt som følge av at risikoen i virksomheten har vært for stor. De fleste stiftelsene forvalter ressursene på en god måte, men det finnes også en del eksempler på det motsatte.
Stiftelser er opprettet for å realisere det formålet oppretteren bestemte. Stiftelsesloven og statens tilsyn med stiftelser skal bidra til at formålet oppnås. I et aksjeselskap vil eierne følge opp styret for at selskapet skal gi overskudd. Aksjeeierne kan også velge å ta risiko som gjør at selskapet går overende.
En stiftelse har ingen eier. Man kan si at det er formålet som eier stiftelsen. I motsetning til et aksjeselskap har stiftelser ingen eiere som lider tap hvis virksomheten går over ende, men formålet vil gå tapt. Drives næringsvirksomhet i et underliggende selskap, vil den økonomiske risikoen for stiftelsen begrenses til kapitalen i dette selskapet. Det beskytter formålet!
Et av forslagene som er sendt på høring, er å gjøre det enklere for stiftelser å følge reglene i stiftelsesloven og skatteloven. I praksis har det vist seg at grensen mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser er vanskelig å praktisere, både for stiftelsene og Stiftelsestilsynet. I Stiftelses-registeret er for eksempel stiftelser med samme type virksomhet registrert både som alminnelige og næringsdrivende. Mange stiftelser er skattepliktige. Forslaget vil bidra til å klargjøre at stiftelser som ikke er registrert som næringsdrivende stiftelser, likevel kan ha skatteplikt.
I et innlegg i Finansavisen nylig, uttrykker adm.direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, bekymring for forslaget. Han mener forslaget vil være en belastning for stiftelser som driver næringsvirksomhet, og at endringene i verste fall kan medføre nedleggelser i ideell sektor og i kulturlivet. Jeg ønsker at stiftelser fortsatt skal være et sterkt innslag i kulturlivet og ideell sektor.
Forslaget gjelder kun nye stiftelser som opprettes etter at en eventuell lovendring trer i kraft. Eksisterende stiftelser kan med andre ord fortsette med næringsvirksomhet i selve stiftelsen. Det stemmer ikke at det vil påløpe store utgifter til omdanning, slik Virke påstår.
Vi har mottatt 68 høringssvar. Det er verdifullt. Vi ser det er ulike meninger om høringsforslaget. Nå vil vi vurdere saken grundig basert på innspillene vi har fått. Men dagens stiftelser vil uansett bli skjermet.
Iselin Nybø
Næringsminister (V)
