Publisert 17. sep. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 556 ord
Adgang? Allemannsretten tillater ikke gjerder dersom formålet kun er å hindre lovlig ferdsel. Foto: NTB
Allemannsretten er den retten alle og enhver har til å bruke naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Dette kan for eksempel være å ferdes til fots eller på ski, ta opphold i form av bading, rasting eller telting, eller høsting av sopp og bær. Rettighetene gjelder i utgangspunktet over hele landet, både i fjellet, i skogen og i strandsonen. Dette er rettigheter som bygger på gammel norsk sedvane og som har vært lovfestet gjennom friluftsloven siden 1957. Stortingets flertall gikk i 2020 inn for å grunnlovsfeste allemannsretten og forslaget vil kunne bli vedtatt i kommende stortingsperiode.
Etter friluftslovens regler gjelder allemannsretten som hovedregel kun i «utmark», som er definert som alt som ikke er å regne som «innmark». Med «innmark» menes blant annet «hustomt». Friluftslovens bruk av begrepet «hustomt» er ikke nødvendigvis synonymt med hele ens eiendom. Høyesterett har slått fast at «hustomt» må begrenses til den mer «private sonen» rundt eget hus eller egen hytte. Dette gjelder selv om eiendommen er opparbeidet med både gressplen og andre innretninger med sikte på eierens private bruk. Hva som i det enkelte tilfelle er omfattet av denne private sonen må vurderes konkret, hvor blant annet bebyggelsens plassering og forhold ved tomten og området for øvrig vil være sentralt.
Selv om allmenheten kan utlede rettigheter over det man selv anser som egen hage, betyr ikke dette at det er fritt frem. Friluftsloven stiller krav om at ferdsel må skjer «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet», mens opphold og bading må foregå «uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe». Fordi opphold og bading vil kunne være mer til fortrengsel og ulempe for eieren enn alminnelig ferdsel, vil det også kunne være situasjoner hvor allmenheten kun har rett til det ene, men ikke det andre.
Dersom utøvelsen av allemannsretten skjer på en måte som ikke er tillatt etter friluftsloven, har grunneier en bortvisningsrett. Det samme gjelder dersom man ved utøvelse av allemannsretten opptrer hensynsløst eller utsetter eiendommen for skade eller ulempe. Eventuelle skader på eiendommen, eksempelvis som følge av forsøpling eller hærverk, vil kunne kreves erstattet etter alminnelige erstatningsrettslige regler.
Som grunneier har man også rett til å sette opp skilt som forbyr utøvelse av visse former for aktivitet, forutsatt at aktiviteten uansett ikke er tillatt etter friluftsloven. Skilt med teksten «adgang forbudt» el. vil altså kun være tillatt dersom det er satt opp i et område der friluftsloven ikke åpner for ferdsel.
Stengsler i form av gjerder og andre hindringer kan man som grunneier oppføre dersom man kan påvise en «berettiget interesse». Vilkåret vil ikke være oppfylt dersom den eneste hensikten med stengselet er å hindre lovlig ferdsel. For at grunneieren skal ha en «berettiget interesse» må det kreves noe mer, for eksempel at stengslet er nødvendig av næringsmessige hensyn eller for ivaretakelse av beitedyr.
Stengslet må heller ikke være til «utilbørlig fortrengsel» for allmenhetens utøvelse av allemannsretten. I dette ligger at stengselet ikke må være mer omfattende enn nødvendig, hvor det må foretas en avveining mellom eierens og allmenhetens interesser.
Ulovlig oppførte forbudsskilt og stengsler kan kreves fjernet av friluftslivforvaltningen. Brudd på friluftslovens regler kan være straffbart.
Senioradvokat Rune Mykkeltvedt, Advokatfirmaet Hjort Foto: Advokatfirmaet Hjort
Advokat og partner Liv Zimmermann, Advokatfirmaet Hjort Foto: Advokatfirmaet Hjort
Rune Mykkeltvedt (senioradvokat) og Liv Zimmermann (advokat og partner)
Advokatfirmaet Hjort