Publisert 4. okt. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 591 ord
Vokser: Oda, tidligere Kolonial.no, er blant nettaktørene som nå står for rundt 10 prosent av dagligvareomsetningen Oslo-området. Foto: Oda
Nylig kunne man lese i Finansavisen at dagligvareomsetningen i butikk fra juli til august gikk ned hele 5,8 prosent. Gjenåpning av samfunnet blir trukket frem som den viktigste grunnen.
Jacob Tveraabak. Foto: Iván Kverme
Samtidig som det er en stor nedgang i dagligvarehandelen i butikk, øker dagligvarehandel på nett dramatisk. Oda er blitt den største og mest vokale aktøren i så måte, fulgt av Meny. Bekvemmeligheten trumfer det meste, og med et attraktivt prisnivå er det andre enn strengt rasjonelle grunner som gjør at man handler i en dagligvarebutikk. Vil landskapet med fysiske dagligvarebutikker i Norge raseres?
Dagligvarehandel på nett utgjør fortsatt bare cirka 2 prosent av totalomsetningen av dagligvarer. Og fortsatt er det slik at dagligvarehandel på nett i all hovedsak er et Stor-Oslo-fenomen. Det betyr også at for deler av Stor-Oslo begynner andelen av dagligvarer på nett å bli høy. 2 prosent andel på landsbasis betyr kanskje nærmere 10 prosent i Stor-Oslo, opptil 15-20 prosent enkelte steder i Oslo. Med fornøyde, lojale, dagligvarekunder som handler på nett, vil bortfall av inntekter i denne størrelsesorden i en butikk veldig raskt presse marginene i butikk til null, eller lavere. Det varsler om store omveltninger i dagligvarelandskapet.
På Virkes Handelskonferanse forrige uke fortalte vi i StrongPoint om dagligvarekjedenes mulighetsrom for butikkene: Å være en fortsatt velsignelse, eller å bli en forbannelse? Hvorfor stille et så provokativt spørsmål?
En undersøkelse gjennomført av Norstat angående dagligvarer på nett på oppdrag fra StrongPoint viser en stor latent etterspørsel etter et netthandelstilbud for dagligvarer også utenfor Stor-Oslo. Mulighetene som ligger i å utnytte en butikkmasse spredt over det ganske land er store. Men de må tas.
Alternativet – å jobbe som alltid og vente på at andre aktører skal spise de lojale kundene som handler dagligvarer på nett – vil gjøre dagligvarebutikkene til en forbannelse. Det er bare et spørsmål om tid.
Dagligvareaktørene har en stor oppgave foran seg: Etablere eller forsterke sitt netthandelstilbud på en effektiv måte der fordelene ved butikkmassen utnyttes, f.eks. gjennom plukk i butikk og etablering av såkalt automatisert Micro Fulfilment Centers (MFC), robotisert lagerplukk – blant annet utviklet av AutoStore – nært eller i tilknytning til butikk. Man skal ikke lengre enn til Sverige for å se resultatet av offensive dagligvarekjeder på nett: En nær dobbel så stor andel dagligvarehandel på nett som i Norge, samtidig som over halvparten av dagligvareordre hentes i eller ved butikk. Svenske dagligvarekjeder går definitivt opp stien til velsignelse for butikkene.
Samtidig må kjedene inspirere kundene til merkjøp i butikk, og ikke minst bli betydelig mer kostnadseffektive, både oppstrøms og i butikk. Bruk av teknologi er en åpenbar del av løsningen – såfremt man ikke anser «forbannelsesstien» som en farbar vei.
Norge, med høy grad av digital kompetanse og fravær av virkelig lave lønninger, har de beste forutsetninger til å lede an utviklingen innen dagligvaresektoren. Mens roboter fremsto som sci-fi for kun kort tid siden, vil vi snart se humanoide roboter fra Halodi Robotics, en gründerbedrift med utspring i Moss, i butikkmiljøer for å effektivisere butikkdrift. Elektroniske hylleetiketter og selvbetjeningsløsninger er gitt. Snart vil «just walk out»-lignende teknologi innta butikkene. Veksten i dagligvarehandel på nett vil også fortsette. Alt muliggjort av teknologi som i stor grad utvikles i Norge.
Handelsteknologiselskapene vil lykkes både i og utenfor Norges landegrenser. Men hva skjer med dagligvarebutikkene? Vil de være en fortsatt velsignelse for kunder og kjeder eller blir de en forbannelse? Utfallet på endringene ligger i hendene på dagligvarekjedene.
Jacob Tveraabak
Konsernsjef i StrongPoint