Publisert 25. okt. 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 409 ord
STORE UTLSIPP: Utvinning av kryptovaluta krever enorme mengder strøm. Her fra en «kryptogruve» i Romania. Foto: Bloomberg
CNBC skrev i sommer at bitcoin spyr ut 36,9 millioner tonn CO2 i året. Andre rapporter har kommet til lavere tall. La meg benytte 30 millioner tonn som et snitt. Med 300.000 transaksjoner hver dag i 365 dager, betyr det 235 kilo CO2 for hver eneste transaksjon i bitcoin.
Lasse Meholm. Foto: NTB
Ifølge en Politico-artikkel forbruker en Visa-transaksjon 0,0004 kilo CO2. En ethereumtransaksjon tilsvarer 140.000 Visa-transaksjoner, noe som betyr at ethereum forbruker 56,4 kilo CO2 for hver transaksjon og 68 tonn daglig på 1,2 millioner transaksjoner.
Jeg er ganske sikker på at bitcoinskaperen, under pseudonymet Satoshi Nakamoto, sover dårlig om natten nå. «Problemet» er mekanismen for å sikre nettverket – Proof of Work (PoW), som muligens heller burde kalles PoEC (Proof of Energy Consumption).
Det er en storstilt konkurranse om å «mine» den neste blokken. Jo høyere kursen på bitcoin og ethereum er, jo flere kommer til og jo hardere blir konkurransen. Ettersom alle benytter de samme dataprosessorene, er effekten at den som bruker mest strøm vinner oftest. Med en bitcoinkurs som nå, kan «minere» fint betale tre–fire ganger så mye for strømmen og likevel tjene godt.
En bitcointransaksjon tilsvarer en kjøretur i dieselbil fra Oslo til Nordkapp
Det finnes heldigvis mange teknologier i kryptomarkedet som forbruker lite strøm, som EOS og Cardano med flere. De bruker en mekanisme som kalles PoS (Proof of Stake) for å sikre nettverket, som teoretisk reduserer energiforbruket med rundt 99 prosent. Ethereum har arbeidet med PoS noen år, men får det åpenbart ikke til, til tross for at de påstår at det «kommer snart». Det finnes også blokkjedeteknologier som nesten ikke bruker strøm i det hele tatt, slik som IOTA, Hash Graph, Hyperledger og Corda.
Vi har de siste månedene fått en eksplosjon i omsetning av billedkunst, musikk, spill og annet i tjenester som kalles NFT (Non Fungible »Token). De aller fleste tjenestene benytter ethereumteknologien, og med det 56 kilo CO2 for hver transaksjon. Det samme gjelder de som benytter såkalte DeFi-tjenester (Desentral Finans) i form av lån, innskudd og derivater i kryptovaluta.
Til sammenligning slipper en gjennomsnittlig dieselbil ut 1,2 kilo CO2 pr. 10 kilometer – litt mindre enn en bensinbil, ifølge TU.no. En bitcointransaksjon tilsvarer en kjøretur i dieselbil fra Oslo til Nordkapp, mens en ethereumtransaksjon tilsvarer en tur fra Oslo til Trondheim. Og det var det jo mange som gjorde i sommer.
Lasse Meholm
Daglig leder i Finansit og forfatter av boken «Bitcoin, blokkjedeteknologi og nye smarte penger»