Uforståelig elektrifisering i Nordsjøen

En gjennomgang av Equinors tiltak for å minske CO2-utslippene med 5 megatonn (Mt) på sokkelen gir overraskende resultater. Den viser en økning på 3,6 Mt CO2 i globale utslipp. Differansen mellom mål og resultat: 8,6 Mt CO2. Samtidig flyttes 6,2 Mt CO2 fra sokkelen til EU og blir bokført i EU, i stedet for i Norge, der elforsyningen svekkes med 12 TWh.

Endre Haraldseide. Foto: Privat

De negative følgene blir mange. Særlig går det ut over det grønne skiftet. 12 TWh utgjør 8 prosent av dagens elproduksjon og 70 prosent av forbruket i aluminiumsproduksjonen.

Dette skyldes i hovedsak to forhold:

1. Norges kraftutveksling med EU og England svekkes: Muligheten for eksport reduseres med 12 TWh, mens eventuelt behov for import øker tilsvarende. Kraftutveksling uten elektrifisering ville spart et utslipp på 3,6 Mt CO2 i EU/Norge.
2. 12 TWh elkraft på plattformene genererer 6,2 Mt CO2, som ved elektrifisering havner i EU. Altså ingen forandring av globale utslipp, men utslippene blir nå registrert i EU og i stedet for Norge. Det er urimelig å tenke seg at den sparte gassen ikke blir eksportert. Equinor har nettopp fått godkjent en økning av eksporten av gass. Elforsyningen i Fastlands-Norge reduseres frem mot 2030 med 12 TWh per år, tilsvarende 8 prosent av dagens norske elproduksjon, eller 70 prosent av elkraften til aluminiumsproduksjon. Etter 2030 planlegges det en totaloverføring på 21 TWh per år fra 2040, for å redusere CO2-utslippene på sokkelen med ytterligere 30 prosent. Dette kan neppe være grundig behandlet.

I EU får man et ekstra utbytte på 12 TWh på grunn av bedre utnyttelse av gassen enn på plattformene. CO2-avtrykket for energiutbyttet blir 793 g/kWh – for kullkraft 1000 gram. Kun 32 prosent av dette genereres til elkraft, i tråd med anvendelsen av norsk gass i Europa.

Mer forståelig er at deler av leverandørindustrien har tatt imot dette med åpne armer

Det synes som om Equinor har sett en mulighet for å utnytte det internasjonale prinsippet om at klimagassutslipp skal bokføres i de landene der utslippet skjer, og benyttet dette som et smutthull for å bedre tallene for CO2-avtrykket i norsk olje- og gassproduksjon. I så tilfelle misbrukes reglement som gir en viss orden i de globale utslippstallene, og arbeidet med å minske dem.

Les også

Keiserens nye energiklær

Det som monner er mer vannkraft og vindkraft, samt solkraft og atomkraft i stor målestokk også i Norge, skriver Bjørn Røse.

At myndighetene har latt seg forføre og tillate at store deler av verdens desidert reneste elkraft dreneres til Nordsjøen, bare for å flytte utslippstallene fra Norge, til EU er uforståelig. Mer forståelig er at deler av leverandørindustrien har tatt imot dette med åpne armer.

Det bør nedsettes en kommisjon for å vurdere alle sider av elektrifiseringen av sokkelen. Dersom denne ikke kommer til det totalt motsatte resultatet av hva tallene her indikerer, må elektrifiseringen opphøre. Å skifte ut de minst effektive gassturbinene på plattformene er det som gir reelle utslippskutt.

Redusert elkraft til disposisjon i Fastlands-Norge fører til mer press på naturen ved økt behov for vann- og vindkraft (12 TWh tilsvarer produksjonen fra 1.246 vindturbiner i Norge. I 2020 var 800 i sving). Elkablene til sokkelen kan ikke sammenlignes med de andre, som utgjør navet i kraftutvekslingen med Kontinentet og England.

Endre Haraldseide

Cand. agric.