Spissformuleringen Kostnaden for vindkraft er skyhøy har skapt noen diskusjoner samt hyggelige tilbakemeldinger. Her er to tematikker.
Noen viser til en oversikt fra det tyske miljøverndepartementet over utslippsreduksjonen i Tyskland, og argumenterer for at den grønne omstillingen fungerer. De glemmer at resultatene i perioden 1990–2000 var oppnådd ved å legge ned gammel østtysk industri. Referanseåret 1990 er derfor søkt. Ser vi fra cirka 2000 og utover, er resultatet i grove trekk en reduksjon på 20 prosent, men samtidig må man være klar over at Tysklands grønne skifte nå er en trussel mot tysk økonomi, industri og befolknin g, ifølge den tyske riksrevisjonen. Man snakker om «energifattige », og at over 300.000 får strømmen kuttet i året (og det var før 2021)! Takket være fransk kjernekraft og import har man reddet situasjonen.
Skal så noen få TWh med norsk vannkraft redde Europa etter at vi først har økt vårt eget forbruk? Statnett estimerer at Norge trenger ytterligere 80 TWh, mens i toppåret eksporterte vi 20 TWh. Hvor skal resten komme fra? Jeg bare spør!
Når det gjelder Erik Espeset i Tafjord Kraft, bør han analysere det norske kraftsystemet med en times oppløsning for 2019 og 2020 slik jeg har gjort. Da vil han se at vindkraft og vannkraft har en svak, positiv samvariasjon. Det er ingen nevneverdige forsøk på å balansere vindkraften med vannkraft i virkeligheten, og når fikk vi en ukes værvarsel i nordvest som stemmer? Det som har holdt strømprisene nede i nordvest er dårlig linjenett, mye regn, import nordfra og ikke noe annet.
Når det gjelder tittelbruk vil alle se at jeg konsekvent ikke bruker jobbtittelen, men siden Espeset og bruker den, foreslår jeg at folk søker på Amazon , CV på NTNU og LinkedIn, leser linkene i artiklene mine og gjør opp sine egne meninger.
Jan Emblemsvåg
