Mange stortingsrepresentanter har investert i leiligheter i Oslo og omegn. Disse leies ut til gode leieinntekter, mens representantene tildeles pendlerbolig.
Utleieinntekten er kapitalinntekt, som skal skattlegges med 22 prosent.
Fordelen med fri bolig skulle ha vært innberettet og skattlagt som lønnsinntekt, og Stortinget skulle ha beregnet og betalt arbeidsgiveravgift.
Da Bø kommune satte ned satsen for formuesskatt, var mange politikere straks på hugget når det gjaldt folkeregisterføring og regelmessig døgnhvile i Bø. Ingen stortingsrepresentanter, og særdeles ikke de som engasjerte seg i Bø-saken, kan derfor være i god tro hvis de har vært folkeregisterført et annet sted enn der hvor de hovedsakelig har oppholdt seg.
Stortingsrepresentantene har hatt beskjeden formuesskatt på sine sekundærboliger, men denne er økt de siste årene, ved at rabatten nå er redusert.
Et interessant aspekt er hvorfor disse stortingsrepresentantene har valgt å være boligspekulanter, og ikke heller har valgt å være aksjespekulanter?
Forklaringen ligger snublende nær: Skattesatsene som Stortinget selv vedtar, favoriserer bolig – og slett ikke aksjer.
Når Stortinget presterer å gi slike signaler gjennom skattesatsene, er det ikke merkelig at stortingsrepresentantene velger å investere i utleieboliger og ikke i aksjer
En stortingsrepresentant som har investert i eiendom for utleie, trenger en leieinntekt på bare 1.282 kroner for å sitte igjen med en netto på 1.000 kroner som han kan bruke til å betale eventuell formuesskatt.
En gründer med eget aksjeselskap må ta ut utbytte etter at aksjeselskapet først har betalt 22 prosent skatt, og deretter utbytteskatt av mottatt utbytte tillagt en fiktiv inntekt på 60 prosent av det virkelige utbyttet. 22 prosent skatt av reelt og fiktivt utbytte tilsvarer i regjeringens forslag 35 prosent skatt av det faktisk mottatte utbyttet. For hver tusenlapp gründeren trenger til formuesskatt, må aksjeselskapet ha et overskudd før skatt på 1.978 kroner.
Gründeren med sitt aksjeselskap trenger altså å tjene 54 prosent mer før skatt for å ha like mye til disposisjon etter skatt som stortingsrepresentanten med sin utleiebolig.
Når Stortinget presterer å gi slike signaler gjennom skattesatsene, er det ikke merkelig at stortingsrepresentantene velger å investere i utleieboliger og ikke i aksjer.
Gudmund Bratrud
Investor
