<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 9. des. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 511 ord
ERSTATTER KULLKRAFT: Norge må eksportere mest mulig gass til Kontinentet. Dette vil redusere brenning av kull til generering av strøm, skriver artikkelforfatteren. Her fra Oseberg A-plattformen i Nordsjøen. Foto: Bloomberg

Elektrifisering er en løgn

Det er en løgn at det finnes en global gevinst av at Norge elektrifiseres. I tillegg har løgnen en svært uønsket konsekvens for strømprisene, skriver Henning Flingtorp.

Det er ikke for å redusere CO2-utslippene norske myndigheter har besluttet å elektrifisere landet, det er for å kunne enkelt komme unna de territoriale EU-kravene for CO2-utslipp. Myndighetene vet at elektrifiseringen forverrer det globale CO2-utslippet.

Henning Flingtorp. Foto: Privat

Beslutningen ble tatt fordi det var så enkelt å gjennomføre. Bilavgiftssystemet for fossile biler i Norge var en åpen invitasjon til «genistreken»: Null avgift og momsfritak på elbiler satte hele karusellen i gang. Endelig kunne menigmann kjøpe seg en stor og flott bil, og det har han/hun gjort siden. Transportsektoren er utenfor kvotesystemet i EU, og elbilkarusellen gir således økonomisk gevinst.

Elektrifiseringen av Norge koster skattebetalerne betydelige beløp, både sett i lys av de store investeringskostnadene og de stigende strømprisene. Elektrifiseringen medfører, til alt overmål, en betydelig økning i globalt CO2-utslipp på grunn av økt kullforbruk.

Følgende tiltak må gjennomføres uten opphold:

  • Norge må eksportere mest mulig gass til Kontinentet. Dette vil redusere brenning av kull til generering av strøm. Forholdet med hensyn til CO2-utslipp mellom gass og kull er om lag 1:2.
  • Gasskraft er teknisk og utslippsmessig mye bedre enn kullkraft som balansekraft (balansekraften er et hovedproblem).
  • Vi må produsere mest mulig strøm fra for eksempel vindmøller, men være årvåkne for at det globale CO2-fotavtrykket for fabrikasjon og installasjon står i forhold til strømproduksjonen over tid. Økt produksjon av fornybar kraft er sammen med energisparing de viktigste tiltakene.
Det vil koste betydelige beløp, samt gi enorme CO2-fotavtrykk, å elektrifisere sokkelen, og som en uomtvistelig konsekvens «stjeler» vi fornybar kraft som også kunne vært eksportert
  • Norge må utnytte sine betydelige vannmagasiner (les: batterier), som genererer fornybar kraft, som forhandlingsgrunnlag overfor EU for å kunne fremskaffe en avtale som sikrer oss levelige og forutsigbare strømpriser. Norske vannmagasiner er en svært viktig og meget god balansekraft for energi fra sol og vind.
  • En riktig og godt fremforhandlet avtale med gode interesser for Norge skal medføre eksport av mest mulig overskuddskraft fra våre fornybare kraftkilder. Eksport av overskuddskraft er et godt bidrag til å redusere behovet for kullkraft og følgelig også redusere det globale CO2-utslippet.

Konsekvensen vil bli:

  • Reduserte globale CO2-utslipp.
  • Stabile og forutsigbare strømpriser.
  • Mer forutsigbare forhold for de som fortsatt ønsker å investere i norsk sokkel. Dette vil sikre enormt mange norske arbeidsplasser og norsk økonomi i mange år.

Gassen vi ikke brenner til generering av kraft til havs, blir i dag eksportert til et annet land og brent der. Det vil koste betydelige beløp, samt gi enorme CO2-fotavtrykk, å elektrifisere sokkelen, og som en uomtvistelig konsekvens «stjeler» vi fornybar kraft som også kunne vært eksportert.

Det samme gjelder det kolossale strømforbruket vi har planlagt til elbiler – denne strømmen ville, om den ble eksportert, også redusert bruken av kullkraft i Europa.

Debatten hadde vært mye enklere om vi hadde vært ærlige: Vi må stå frem og erkjenne at Norge utnytter fordelene av at EUs regelverk svikter, at vi reduserer våre nasjonale CO2-utslipp ved elektrifisering og at konsekvensen for Norges tilsynelatende lovlige behandling av EUs sviktende regelverk medfører betydelig økning av det globale CO2-utslippet. Dette kan ikke være EUs intensjon!

Henning Flingtorp

Ingeniør