Publisert 15. jan. 2022
Lesetid: 3 minutter
VRIDNING: I år vil dagligvaredelen av selskapet omsette for like mye som hele Foodora gjorde i 2020, skriver artikkelforfatteren. Foto: Eivind Yggeseth
Ifølge den kinesiske kalenderen skal 2022 bli tigerens år. Ifølge markedstrendene kan det fort bli hurtighandelens år. Uansett kan det bli et godt år med sårt tiltrengt innovasjon i dagligvaremarkedet.
De som er født i tigerens år skal være spesielt modige, ha godt konkurranseinstinkt og mye selvtillit. Det kan komme godt med om man driver med dagligvarehandel. Det har nemlig skjedd mye på veldig kort tid, og mer vil skje.
Elisabeth Myhre. Foto: Ilja Hendel
For det første har vi endret måten vi handler på. Vi handler digitalt og vi handler raskt.
En McKinsey-studie viser at netthandel vokste opptil fem ganger så raskt under pandemien. Den viser også at den vanen flest vil holde på etter pandemien er digital dagligvarehandel. Faktisk vil mange flere få for vane å handle dagligvarer på nett, skal vi tro forskerne.
Tidligere bestilte man på nett, smurte seg med tålmodighet og håpet at varen kom på rett leveringssted etter fire til syv virkedager. Så kom luksusen med å få levert varer på døra etter noen dager. Nå er vi blitt vant til hurtighandelen, der vi kan få levert coronatester, elektronikk eller dagligvarer på minutter. Det er blitt hverdagen for mange tusen nordmenn, og flere vil det bli.
For det andre har det vokst frem en skog av tilbydere av hurtighandel i resten av verden. Skogen har vokst seg stor og tett i rekordfart. La oss se på et eksempel.
I 2020 fant to tyske karer ut at de skulle levere matvarer på minutter. Selskapet heter Gorillas, og leverer på ti minutter i byer som London, Amsterdam og München. De satte Europa-rekord i å bli verdsatt til 1 milliard dollar på kortest tid. Det tok dem ni måneder.
Her hjemme skjer det også saker og ting. I Foodora lanserte vi vår egen dark store, altså en dagligvarebutikk kun for levering, i februar i fjor. Siden har det gått fort. Vi har etablert oss i alle store byer fra Oslo til Tromsø. I år vil dagligvaredelen av selskapet omsette for like mye som hele Foodora gjorde i 2020. Finske Wolt har også annonsert planer om å entre markedet, mens norske Oda fort kan tenkes å slenge seg på trenden, slik deres søsterselskap MatHem har gjort i Sverige. I tillegg står blant andre tyske Gorillas og svenske Kavall på dørstokken.
Nå, derimot, er situasjonen en annen. The Economist kan melde at nesten 20 prosent av den globale risikokapitalen går til europeiske selskaper
Mens akselerasjonen i endringen av forbrukervanene langt på vei kan tilskrives pandemien, må etableringen av hurtighandelselskaper ses i sammenheng med tilgang på risikokapital, altså midler fra investorer som er villig til å gå inn i et prosjekt i tidlig fase og ta høy risiko.
Om vi spoler ti år tilbake, var tilgangen på denne type kapital sørgelig liten. Faktisk hadde europeiske selskaper kun tilgang på en tiendedel av all verdens risikokapital. Slikt blir det ikke mange gründere og vekstbedrifter av. Nå, derimot, er situasjonen en annen. The Economist kan melde at nesten 20 prosent av den globale risikokapitalen går til europeiske selskaper. Det er ikke rent få av disse kronene og ørene som har funnet veien til hurtighandelaktørene.
Etter hvert vil tidligfaseinvestorene realisere gevinstene sine, og større, etablerte aktører vil gripe muligheten til å konsolidere markedet. Et eksempel er den amerikanske takeawaygiganten DoorDash som nylig kjøpte opp startupen Wolt. Dette er nok bare starten på en rekke oppkjøp vi vil se i årene fremover.
2021 var året der hurtighandel ble et nyord. 2022, tigerens år, vil være året der hurtighandel virkelig befester seg som en vane hos folk flest. Fjoråret var vorspielet. Nå starter festen. Det lover godt for konkurransesultne forbrukere og et dagligvaremarked som er overmodent for innovasjon.
Elisabeth Myhre
Daglig leder av Foodora i Norge