<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 21. jan. 2022
Oppdatert 27. jan. 2022
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 4 ord
MANGE HINDRINGER: Plan- og bygningsetaten i Oslo forholder seg til over 80 normer og en rekke veiledere. Disse er «veiledende», men utbyggerne oppfatter at etaten behandler disse som juridisk bindende, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Det må bygges mer i Oslo

Raymond Johansen (Ap) lovet å regulere 100.000 nye boliger i Oslo om han ble byrådsleder. Det ble han, men boligene har uteblitt, skriver James Stove Lorentzen (H).

Det er ikke bra at boligprisene har steget så mye at det nesten ikke finnes boliger til en pris innbyggere med en normalt god inntekt har råd til. Dette er først og fremst et problem i Oslo, men problemet smitter også over til nabokommunene.

Raymond Johansen (Ap) lovet å regulere 100.000 nye boliger i Oslo om han ble byrådsleder. Det ble han, men boligene har uteblitt. Han forklarer til Finansavisen at det er to grunner til det. For det første sier han det er «mer komplisert» enn han «tenkte det skulle være», og for det andre går han langt i å legge skylden på utbyggerne. Det er lite konstruktivt, og ikke det folk som sliter med å kjøpe seg en bolig trenger å høre.

Alle parter har et ansvar for at det bygges flere boliger, men først må vi politikere rydde i eget hus. Prosessen gjennom Plan- og bygningsetaten (PBE), byrådet og til slutt bystyret må gå raskere. De siste årene har saksbehandlingstiden økt, og nå må man regne med at det tar over fem år å få en reguleringssak behandlet.

Hvilket incitament har PBE og deres saksbehandlere i det hele tatt for å få saker raskt levert?

Høsten 2021 arrangerte Byutviklingsutvalget i Oslo bystyre en høring om saksbehandlingstiden i PBE. I fire timer kunne vi lytte til, og spørre utbyggere, konsulenter, fagforening, byråd og PBEs representanter om erfaringer og tanker om forbedringsmuligheter. Det kom frem mye nytt og nyttig. Det var godt å høre at PBE allerede har invitert en rekke utbyggere og andre aktører til en referansegruppe for raskere saksbehandling. Vi får håpe det kommer noe konkret og godt ut av arbeidet. I mellomtiden vil Byutviklingsutvalget følge opp høringen og legge frem forslag til hva vi mener kan og bør gjøres.

James Stove Lorentzen. Foto: Eva Persson

Mitt inntrykk etter høringen er at det er stort rom for forbedringer. Det kom blant annet frem at utbyggerne savner engasjement fra kommunens side og etterlyste felles ambisjoner. Hvilket incitament har PBE og deres saksbehandlere i det hele tatt for å få saker raskt levert? Det ble avdekket manglende tillit mellom aktørene, og flere savnet et bredt forankret ønske om å jobbe sammen for felles mål. Tidlige forventningsavklaringer og god dialog er viktig, men stadige bytter av saksbehandlere gjør fremdriften vanskelig. Dette er organisatoriske og ledelsesmessige utfordringer som både den politiske og administrative ledelsen må gripe fatt i.

På et mer konkret nivå er det flere tiltaksom vil hjelpe på boligforsyningen og prisene i Oslo. Om lag 48 prosent av Oslo befolkning er aleneboende. Da må det bygges flere boliger som møter behovet for yngre enslige som ønsker seg inn i boligmarkedet. Derfor bør vi oppheve leilighetsnormen i sentrumsbydelene, og heller legge føringer for hvert enkelt prosjekt. Mange snakker om behovet for å bygge med «livsløpsstandard», altså at man kan bo i den samme boligen gjennom hele livet. Er det ønskelig og nødvendig, og skal det være førende for alle utbygginger?

Problemet er at regningen ikke havner hos utbyggerne, men hos boligkjøperne

PBE forholder seg til over 80 normer og en rekke veiledere. Disse er «veiledende», men utbyggerne oppfatter at PBE behandler disse som juridisk bindende. Det kan være gode grunner til å fravike veiledere og normer, noe som også må være intensjonen, siden de er veiledende. Et annet fordyrende element er rekkefølgekrav. Jeg er ikke prinsipielt mot slike, men de må brukes med kløkt og vi må innse at de fører til økte priser på boligene. Jeg forstår at kommunen ønsker å spare penger ved å pålegge utbyggerne å finansiere for eksempel kostbare infrastrukturtiltak før boligene gis brukstillatelse. Problemet er at regningen ikke havner hos utbyggerne, men hos boligkjøperne.

Utfordringen for unge som vil inn i boligmarkedet handler vel så mye om finansiering, på grunn av boliglånsforskriften. Jeg ser behovet for en slik forskrift, men den bør kunne mykes opp med blant annet krav om lengre rentebinding i bytte mot lavere egenkapitalkrav. Leie-til-eie og andre lignende ordninger som OBOS og Fredensborg Eiendom allerede tilbyr kan også være gode løsninger for å løse finansiering, men lavere bokostnader gir det ikke.

Skal vi få fart på boligbyggingen, med gode kvaliteter som sikre gode fungerende boliger, gode uterom, med torg og attraktive møteplasser og en variert sammensetning av bolig og næring, må utbyggere, etater og politikere jobbe sammen mot felles mål. Her må alle bidra med sitt, og det starter med best mulig dialog og tillit mellom partene.

James Stove Lorentzen (H)

Leder av byutviklingsutvalget i Oslo bystyre