<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 23. jan. 2022 kl. 18.15
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 513 ord
TAR DIGITALE TRUSLER PÅ ALVOR: Da Bodø/Glimt møtte ukrainske Zorya Luhansk i desember i Europa Conference League, hadde laget tiltak som la vekt på sårbarheter knyttet til klubbens og spillernes digitale utstyr. Foto: NTB

Serieleder også i sikkerhet

At en fotballklubb på reise har like stor oppmerksomhet på hackerangrep, som kontringsangrep, er et eksempel til etterfølgelse, skriver Jack Fischer Eriksen og Rune Nøstvik.

Da Bodø/Glimt reiste til bortekamp i byen Zaporizhia i urolige Ukraina var det ikke bare motstanderlagets spillestil som var analysert. Med på reisen var også en risikovurdering og tiltak for å håndtere uønskede digitale scenarioer. 

Det er en spent geopolitisk situasjon i Europa, og etterretningstrykket øker. For oss vanlige borgere kan det virke overveldende og uforståelig. Vi plasseres som spillere på sidelinjen uten å kunne påvirke utfallet. Men næringslivet bør forberede seg. Norske virksomheter og dens ledere kan handle, og tilpasse sin egen virksomhets virkelighet til det faktiske risikobildet.

Vi vet at våre digitale løsninger har endret hverdagen vår, og gjennomsyrer i dag store deler av våre liv og virksomheten. Denne formidable utviklingen har også gjort oss mer sårbare, og norske virksomheter kan bli et av mange offer i dette geopolitiske spillet. Dette er også virkeligheten for en fotballklubb.

Jack Fischer Eriksen. Foto: Advansia

Det ble tidlig klart at det krevde reiseforberedelser litt utenom det vanlige da Bodø/Glimt skulle møte fotballaget fra Ukraina, i den sørlige delen av landet. En risikoanalyse av situasjonen dannet grunnlag for en rekke tiltak og planer for å begrense risikoen under reisen og oppholdet, og særlig ble det lagt vekt på sårbarheter knyttet til klubbens og spillernes digitale utstyr.

Vår erfaring er at mange virksomheter mangler slike tiltak for å sikre ansatte på reise. Det er flere årsaker til dette. Manglende kunnskap om viktigheten av reisesikkerhet, økonomi, høyt arbeidspress og en (u)kultur for ikke å ville bruke tid på dette, er gjengangere. I en hektisk hverdag havner ofte beredskap et stykke ned på listen over oppgaver, selv om prosedyrer for beredskap på reise havner inn under krav i arbeidsmiljøloven.

Rune Nøstvik. Foto: Advansia

At en fotballklubb på reise har like stor oppmerksomhet på hackerangrep, som kontringsangrep, er et eksempel til etterfølgelse. Her er det mye læring for de delene av næringslivet som fortsatt sliter med å bygge rutiner, prosedyrer og kultur for å reise trygt i en mer og mer spent geopolitisk situasjon.

Hva kan så næringslivet lære om reisesikkerhet av Glimt, et fotballag nord for Polarsirkelen? Først og fremst handler det om kultur. Innenfor veggene på Aspmyra dyrkes en kultur basert på prestasjon, ikke resultat. De er opptatt av å gjøre de rette tingene, da kommer resultatene. Slik må vi også tenke når det gjelder vår sikkerhet på reise.

Et annet viktig grep Glimt gjorde var å tilstrebe tiltak som ble oppfattet som enkle og nyttige. Dette henger sammen med det å prestere. Vi vet av erfaring at komplekse prosedyrer for reisesikkerhet legges i en skuff. Få og matnyttige tiltak var et mål. Uten å utelate viktige områder.

Reisesikkerhetstiltakene tok for seg momenter som den rådende sikkerhetssituasjonen, reiseruter og overnatting, data- og informasjonssikkerhet, kriminalitet, helse (spesielt korona), trafikksikkerhet, kriseplaner, evakueringsplaner, kommunikasjon med hjemlandet, sikkerhetstips før og under reisen. Tiltakene komplementerte eller kom i tillegg til sikkerhetsplanlegging utført av UEFA og andre sikkerhetsressurser i Ukraina.

Vi påstår at næringslivet i Norge har mye å lære av Bodø/Glimt, også utenfor banen.

Jack Fischer Eriksen

Seksjonsleder Sikkerhetsrådgivning, Advansia

Rune Nøstvik

Spesialist reisesikkerhet, Advansia