Flere bør eie sin egen arbeidsplass

Allerede i fjor slo en rapport fra NyAnalyse fast de positive ringvirkningene av økt medeierskap. Funnene viste blant annet at økt medeierskap gir mer lønnsomme bedrifter, reduserer forskjeller og demper ulikhet i samfunnet, øker produktiviteten, styrker innovasjonen og øker omstillingsevnen. I tillegg peker rapporten på at medeierskap vil øke de ansattes interne organisasjonstilknytning og styrke bedriftsdemokratiet. Summen av dette innebærer at vår felles levestandard vil bli bedre, samtidig som den norske arbeidslivsmodellen kan styrke seg ytterligere og den norske konkurransekraften vil øke. Det er vanskelig å finne gode argumenter mot incentiver for økt medeierskap.

Det eneste som har manglet er hvordan incentivene i praksis kan gjennomføres. Det mangler ikke lenger. Den nye KPMG-rapporten «Skatteincentiver for medeierskap» skisserer store muligheter. Det må politikerne benytte seg av så raskt som mulig.

Les også

Kutt i aksjeprogrammene til sjefene?

Det er imidlertid noen forutsetninger som må på plass for at økt medeierskap skal bli det kinderegget som kan ligge i en ny ordning. Finansforbundet tror kollektive løsninger er en viktig forutsetning for å skape incentiver som gir ordningen legitimitet, tilslutning og virkning. Dette vil sørge for økt risikoavlastning for den enkelte, at arbeidstakere får større makt, samtidig som den økende ulikheten dempes. I tillegg vil gode kollektive løsninger sørge for at trepartssamarbeidet kan styrkes og videreutvikles, og dermed bidra til å styrke den norske arbeidslivsmodellen og arbeidstakernes rettigheter og innflytelse.

Reell spredning av makt, samtidig som du kan spare gjennom verdiene du skaper når du går på jobb hver eneste dag, vil være et gode mange ønsker å benytte seg av

Signalene fra et bredt politisk panel under lanseringen av KPMG-rapporten var oppløftende. Arbeiderpartiets Lise Christoffersen ga tydelig uttrykk for at økt medeierskap var et interessant spor, men at det naturligvis må letes etter de beste modellene som gir ønsket effekt. Målet er selvsagt at alle arbeidstakergrupper, i alle bransjer, skal ha incentiver og mulighet til å gå inn som eiere i sin egen bedrift. Reell spredning av makt, samtidig som du kan spare gjennom verdiene du skaper når du går på jobb hver eneste dag, vil være et gode mange ønsker å benytte seg av.

Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) var også tydelig på behovet for nye incentiver etter at den gamle ordningen er borte. Det lover godt. Ingenting ville vært bedre enn om et bredt flertall på Stortinget sto samlet bak en ny ordning, som gir forutsigbarhet og langsiktighet for arbeidstakere og bedrifter som ønsker økt bruk av medeierskap.

Les også

Hvorfor får ansatte mindre av verdiskapingen?

Det haster med å få en ordning på plass. Samtidig er det viktig at en ordning kommer på plass i samarbeid med partene i arbeidslivet. Incentiver for økt medeierskap skal ikke erstatte den kollektive lønnsdannelsen som vi har god erfaring med i den norske modellen gjennom trepartssamarbeidet. Ordningen må tvert om bidra til å styrke den norske modellen, og videreutvikle den på en måte som gir økt og fornyet styrke til samarbeidet mellom partene i arbeidslivet, spredning av makt og kapital, samtidig som norske bedrifters produktivitet og konkurransekraft økes som følge av ordningen.

Rapportene er tydelig på potensialet som ligger i økt medeierskap, og det vil nesten være en unnlatelsessynd dersom ikke regjeringen og Stortinget griper mulighetsrommet med begge hender, og sørger for å få på plass ordningen så raskt som mulig. Ser vi på utbredelsen av medeierskap, så ligger Norge langt bak andre land; innad i Europa og i USA.

Det å spre makt, dempe ulikhet og styrke produktiviteten i norske bedrifter, vil føre til at Norge blir et enda bedre land å jobbe og leve i. Nå venter vi spent på revidert nasjonalbudsjett, og håper regjeringen der tar de første stegene mot nye skatteincentiver for kollektive medeierskapsløsninger.

Vigdis Mathisen

Leder i Finansforbundet