<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 18. mai 2022 kl. 18.14
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 366 ord
Tungvint: Lovlig og miljøvennlig brukthandel hemmes av gammelt byråkrati, mener Ivar Horneland Kristensen og Ole Bjørn Fausa. Her fra Finns bruktbutikk-stunt. Foto: Iván Kverme

Må fjerne brukthandelloven for å fremme gjenbruk

Det er på å fjerne den 100 år gamle loven som står i veien for bruktsalg og sirkulær økonomi, skriver Ivar Horneland Kristensen og Ole Bjørn Fausa.

Brukthandelloven rammer både fysiske butikker og netthandel i bransjer som sport, tekstil, byggevarer, møbel og interiør ved å skape merarbeid og ekstrakostnader. Virke får høre fra handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer, bearbeide dem og selge dem på nytt, at de dropper dette i møte med alle de byråkratiske, tidkrevende og kostnadsdrivende kravene.

Vi forstår og støtter at politiet må ha hjemmel til å bekjempe heleri, men dette arbeidet bør målrettes mot bransjer der heleri er en utfordring, som bruktbilsalg. Vinningstyverier og heleri er fortsatt en stor utfordring. Men varer som blir stjålet blir ofte transportert ut av landet før de selges. Det er dermed færre næringsdrivende i Norge som blir tilbudt tyvegods enn før. Brukthandelloven er etter vårt syn mer en kostnad for alle de seriøse bedriftene enn et virkemiddel mot de useriøse.

For det første, mener vi det er meningsløst at bedrifter som IKEA, Bergans og Samlerhuset skal måtte søke løyve hos politiet for sine ansatte som er involvert i bruktsalg. Det er ofte flere måneders ventetid ved lokale politikontorer for slike saker. Vi stiller oss også tvilende til om dette er effektiv ressursbruk hos politiet.

For det andre, er kravene rundt protokoll og merking av bruktvarer en vesentlig hemsko. Loven har virket i mange tiår med manuell protokollføring. Men nå er bokføring og merverdirapportering digitalisert. Denne digitaliseringen har vært drevet av offentlige myndigheter. Myndighetene møter seg selv i døren når bedriftene likevel må drive med dobbelt bokholderi på grunn av brukthandelloven.

For det tredje, er oppbevaringsplikten på 14 dager problematisk. Med dagens krav til høy omløpstid er dette etter vårt syn svært unødvendig og kostnadsdrivende. Et eksempel, er Samlerhuset som har drevet i 25 år og stått for over en million brukttransaksjoner. Politiet har aldri sett behov for å inspisere varer i ventekarantene. Vi mener at politiet i stedet bør kunne pålegge ventekarantene for bedrifter de har dårlig erfaring med.

Dette er det mulig å gjøre noe med, og det bør skje raskt hvis regjeringen mener alvor med å stimulere til mer bruktsalg, mindre avfall og mer sirkulær økonomi.

Ivar Horneland Kristensen, Virke-sjef. Foto: Virke
Ole Bjørn Fausa, styreleder i Samlerhuset Norge. FOTO: Pixel & Co.

 Ivar Horneland Kristensen

adm. direktør i Virke

Ole Bjørn Fausa

styreleder i Samlerhuset Norge AS