Økt formueskatt rammer Sparebank-Norge

De fleste av oss forbinder først og fremst formueskatten med skatt på personlig formue. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett viser at formueskatten også har negative konsekvenser for upersonlige skatteytere, herunder landets sparebanker.

En av de større endringene regjeringen foreslår på skatte- og avgiftsområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022, er en økning av formueskattesatsen for upersonlige skatteytere fra 0,15 til 0,25 prosent fra og med inneværende år. Store deler av den forventede merinntekten dette er forventet å gi for staten, er det landets sparebanker som må betale.

Det finnes enkelte skattefaglige argumenter som taler for at det er riktig at sparebanker skal belastes med formueskatt for den delen av bankens egenkapital som ikke tilhører bestemte eiere. Dette er kapital som lokalsamfunnet historisk har stilt til rådighet for å bygge opp banken, og som den dag i dag utgjør et viktig grunnlag for trygge og solide sparebanker over hele landet.

Vi får dette hverken til å rime med de tydelige løftene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga gjennom Hurdalsplattformen i fjor høst, eller med måten regjeringen omtaler sparebankenes nærings- og samfunnsmessige betydning på i vårens finansmarkedsmelding

Selv om man rent skattefaglig kan argumentere for at sparebankenes samfunnskapital bør inngå i formueskattegrunnlaget, er det for mange innen næringen nokså urimelig å akseptere at sparebankene nå - som de eneste innen banksektoren - blir pålagt å betale en enda større skatteregning. Vi får dette hverken til å rime med de tydelige løftene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga gjennom Hurdalsplattformen i fjor høst, eller med måten regjeringen omtaler sparebankenes nærings- og samfunnsmessige betydning på i vårens finansmarkedsmelding. Dersom regjeringen virkelig mener at sparebankene er viktige for jobbskaping og aktivitet i distriktene, representerer økt formueskatt dårlig gjødsel for å få lokalbankene til å spire og gro i et landskap preget av stadig tøffere konkurranse fra både nasjonale og internasjonale aktører.

Dobbeltbeskatningen fremstår som lite rettferdig, og representerer etter vårt syn en utilsiktet konsekvens av dagens skattesystem

Måten formueskatten for sparebanker er innrettet på, innebærer også at sparebankenes egenkapitalbeviseiere utsettes for en uheldig dobbeltbeskatning. I første runde reduseres bankenes overskudds- og utbyttegrunnlag ved at formueskatten for upersonlige skatteytere belastes banken som en kostnad. Indirekte går dette utover bankens eiere. I tillegg blir bankens egenkapitalbeviseiere belastet direkte med formueskatt for sin personlige beholdning av eierandeler i sparebanken de har investert i. Dobbeltbeskatningen fremstår som lite rettferdig, og representerer etter vårt syn en utilsiktet konsekvens av dagens skattesystem.

I Norge har debatten om formueskatten i all hovedsak vært basert på politisk uenighet om hvorvidt personlige skatteytere bør betale formueskatt eller ikke. Samtidig har man i liten eller ingen grad fått frem de uheldige sidene av at også upersonlige skatteytere er belastet med formueskatt. Sett i sammenheng med hvordan sparebankene nå er i ferd med å bli rammet av regjeringens formueskatteskjerpelse, er det på tide at denne debatten også kommer opp.

Iman Winkelman, direktør i Sparebankforeningen. Foto: Kilian Munch

Iman Winkelman
Direktør Sparebankforeningen