<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 24. mai 2022 kl. 19.05
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 434 ord
Farlig innblanding: Å drive systematisk styring av kjedenes indre liv er ikke en jobb for myndighetene, skriver Reidar Seberg. Foto: NTB

Politikere har ingen kompetanse innen varehandel

Skulle myndighetene gjennomføre den foreslåtte reguleringen av dagligvarebransjen, vil prisene øke, skriver Reidar Seberg.

Det at politikere skal inn å regulere dagligvarekjedenes markedsmakt er svært ødeleggende for deres evne til å opptre dynamisk og presse prisene ned på vegne av egen konkurransekraft og tilby kundene lavest mulig pris. Politikere har ingen kompetanse innen varehandel og hvilke parametere kjedene har innen rasjonell drift og logistikk. At Høyre ikke forvarer det frie næringsliv med å blande seg inn i deres arbeidsmetodikk er helt uforståelig. At noen er bedre forhandlere enn andre vil alltid være en forretningsmessig fordel.

Nå vil myndighetene innføre «likhetsprinsippet» innen innkjøpspriser. Inntil nå har innkjøpsvolum i kjedene vært en konkurransefordel. Slik er det i varehandelen i hele Skandinavia og i verden for øvrig, og ikke bare i dagligvarehandelen men i alle bransjer.

De dyktigste vil alltid ha de beste betingelsene

 Innkjøpsvolum er en maktfaktor og gir en attraktivitet som leverandørene gjerne vil være med på. Kjedene har utviklet seg fordi de har utvidet sitt butikknett og strebet etter å få kundetilfredshet for sitt sortiment, servicenivå og konkurransedyktige priser. Dette har kostet mye risikokapital . De dyktigste vil alltid ha de beste betingelsene. Hele dynamikken mellom leverandørene og kjedene er basert på verdiskapning og på å skape størst mulig distribusjon, hylleplass og markedsandeler. Leverandørene vurderer risiko og muligheter for sitt sortiment hos kjedene og ansetter «key account managere» for å styrke relasjonene til kjedene for å ivareta og øke sitt salg. 

Hvis noen leverandører skulle bli bli fravalgt som leverandør vil de miste 22-42 prosent markedsandel alt etter hvilken kjede de mister og forutsatt at de i forveien har full distribusjon i alle kjedene. Dette er en stor risiko fordi kjedene bestemmer hvilke varelinjer som skal være en del av kjedens varekategori. Kjedene presser prisene spesielt fra de leverandørene som har hatt størst salgsutvikling og verdiskapning. 

Skulle myndighetene få rett i sine reguleringer innen dagligvare vil dynamikken, kraften og motivasjonen fra kjedene miste sin relevans og prisene vil øke på sikt etter min mening. Altså det motsatte av hva politikerne håper på.

Kjedenes «egne merkevarer» er også en viktig konkurransefaktor som presser prisene ned. Mange fabrikker i Norge og ute i Europa har ledig produksjonskapasitet og er villig til å gi gode priser. Prisen til forbruker er lav fordi disse produktene ikke krever mye markedsføring og begrensede utviklingskostnader fordi markedsledende produkter har gjort jobben i forveien. Dessuten gir "egne merkevarer» god profilering av kjedene og utgjør en forskjell. De etablerte merkevarene distribueres jo overalt i norsk dagligvare.

Å drive systematisk styring av kjedenes indre liv er ikke en jobb for myndighetene. Dette klarer de utmerket selv fordi de hele tiden tar utgangspunkt i løpende konseptutvikling og kundetilfredshet.

Reidar Seberg Foto: Farverike

Reidar Seberg

tidligere direktør i dagligvarekjeder og faghandelskjeder