<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 1. juni 2022 kl. 18.39
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 556 ord
Forsvant: På bare et par dager midt i mai sank verdien av Luna til null. Foto: Bloomberg

Luna-kollapsen viste oss at regulert krypto er fremtiden

Forståsegpåere sier «Hva var det vi sa?» etter at kryptovalutaen Luna kollapset. Men Luna-kollapset var bra for fremtiden til krypto, skriver Jens Glasø.

Etter at Luna krasjet har diskusjonen rundt krypto blusset kraftig opp. For mange ble Luna et nytt bevis på at krypto er for ustabilt til å spille en viktig rolle i det finansielle systemet. For meg ble det en bekreftelse på at jeg bruker dagene mine på noe viktig og riktig.

Verden står overfor et skifte av myntenheten vi har et forhold til. Verden digitaliseres. Handelsmønsteret vårt gjør at det blir mindre og mindre behov for ulike valutaer. Derfor oppsto krypto.

Og mens internett vokste med 63 prosent årlig fra 1990 til 2000, vokser krypto med over 113 prosent i året. I slutten av 2022 vil 600 millioner av oss bruke krypto. I løpet av 2024, over én milliard.

Med en slik vekst, og en verden som blir mer og mer digital – skal vi stå igjen på perrongen med en papirseddel i hånden? Eller skal vi la myndighetene bidra med kontrollrutiner som gjør krypto enklere og mer brukervennlig for oss alle?

Jeg mener sentralbanksystemet, slik vi kjenner dens regulering i dag, vil måtte endres. Banker må ses på som mer uavhengige – men regulerte.

Regulering ivaretar likeverd og verdier – spesielt for mennesker fra de laveste klassene. De 1,7 milliardene menneskene som ikke har en bankkonto i dag er ekstremt viktig å få med inn i den finansielle, digitale verden.

Skal vi bruke krypto til å øke den finansielle inkluderingen i for eksempel Afrika må det skje med en digital valuta som til enhver tid støttes av den nasjonale valutaen. Én til én, 100 prosent.

Med en løsning som alltid er under regulering, med støtte i banker, og en én til én-balansen som revideres løpende, vil det ikke være mulig med en kollaps slik Luna opplevde.

Derfor understreket Luna-kollapsen bare hva som er nøkkelen til å lykkes med krypto: En regulering som sørger for at kryptoen står fritt, men omfavnet av trygghet, sikkerhet og effektivitet.

Det er også viktig å huske på at krypto er mye mer enn et investeringsobjekt. Størsteparten av bruken er «remittance» – pengeoverføringer mellom landegrenser.

Det må finnes en regulert løsning som gjør det mulig å bruke kryptovalører i sitt lokale marked – men hvor det alltid veksles inn mot den nasjonale, digitale valøren

Utfordringen er at disse pengene kan ende opp i det svarte markedet, siden det ikke finnes noe system for å få dem inn under regulerte former. Da er resultatet at de som har minst atter en gang blir skadelidende. Det er de som må bruke dyre alternativer for å få vekslet krypto om til sin lokale valuta.

Det må finnes en regulert løsning som gjør det mulig å bruke kryptovalører i sitt lokale marked – men hvor det alltid veksles inn mot den nasjonale, digitale valøren.

Reguleringen må ivareta dokumentasjon på opprinnelsen av kapital og identifikasjon av sender og mottaker.

Først da får myndighetene kontroll over noe de ikke har kontroll på i dag. Og da har vi løst et av de største problemene verden har rundt finansiell inkludering.

Krypto vil overleve. Kollapsen til Luna avslørte ingen teknologiske svakheter rundt hverken blockchain eller krypto. Det viste oss bare hvor viktig det er å få på plass regulering.

Dette er en mulighet til å gjøre noe med det. Vår mulighet til å styrke det som kommer til å bli den største digitale, finansielle endringen i historien. La oss gripe den muligheten. Verden trenger det.

Jens Glasø, CEO i Spenn Technology. Foto: Blockbonds

Jens Glasø

CEO i Spenn Technology