<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. juni 2022 kl. 21.22
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 560 ord
Ga statsstøtte: Vedtaket om lettelse i oljeskatten i 2020 må innebære ulovlig statsstøtte, skriver Åsmund Sunde Valseth. Foto: NTB

Hvordan kan oljeskattepakken være noe annet enn ulovlig statsstøtte?

Finansdepartementet mener selv at oljeskatten ikke er nøytral. Hvordan kan da skattepakken ikke innebære statsstøtte, spør Åsmund Sunde Valseth.

ESA vil konkludere med at oljeskatten ikke innebærer ulovlig statsstøtte. Samtidig mener Finansdepartementet selv at skatten ikke er nøytral, særlig etter oljeskattepakken. Hvis ESA ikke er kjent med disse beregningene, er ESAs vurdering gjort på mangelfullt grunnlag.

Ifølge Dagens Næringsliv konkluderer ESA foreløpig med at oljeskattepakken ikke er ulovlig statsstøtte. Med de midlertidige endringene fra 2020 slipper selskapene å vente på fradrag for investeringskostnader, for prosjekter der planer leveres før 2023 og godkjennes før 2024. Samtidig beholder de kompensasjonen for slik venting, den såkalte friinntekten.

ESAs foreløpige konklusjon er overraskende, fordi Finansdepartementets egne beregninger viser at petroleumsskatten er langt fra nøytral:

  • I et nøytralt system betaler staten 78 prosent av investeringskostnad, like mye som den tar av inntektene, og selskapene 22 prosent.
  • I departementets referansesystem, med samme nøytralitetsegenskaper som selskapsskatten, betaler staten 77 prosent og selskapene 23 prosent.
  • Med oljeskattepakken betaler staten 90 prosent og selskapene 10 prosent. Staten dekker altså 13 prosentenheter mer enn i referansesystemet.

Disse beregningene gjøres i forbindelse med skatteutgiftene, som departementet omtaler som «unntak og særordninger (som) representerer en fordel for de som omfattes, sammenlignet med å bli skattlagt etter de ordinære reglene» og som «kan sidestilles med å motta støtte på budsjettets utgiftsside».

En tilsvarende subsidie på budsjettets utgiftsside måtte vært på hele 59 prosent av investeringskostnad. Etter skatt på 78 prosent ville selskapene da sittet igjen med 13 prosent, det samme som de nå får gjennom skattesystemet.

Subsidier i denne størrelsesrdenen forbinder vi normalt med støtte til forskning, teknologiutvikling og lignende, fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.

Utgangspunktet for statsstøttevurderingen er EØS-avtalens artikkel 61:

«Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»

For en samfunnsøkonom er det vanskelig å forstå hvordan en subsidie på 59 prosent av investeringskostnad kan være noe annet enn ulovlig statsstøtte:

Staten har ikke argumentert for at unntak gjelder. Støtten er ikke notifisert til ESA, i motsetning til flere andre tiltak innført i forbindelse med pandemien.

Finansdepartementet anslår statens tap ved ikke-nøytral petroleumsskatt til 16 milliarder kroner for investeringer som gjøres i 2021. Tapet ville vært det samme hvis subsidien ble gitt på budsjettets utgiftsside. Ettersom oljeskattepakken gjelder investeringer i mange år, er samlet tap langt større.

Staten har et netto tap i prosjekter som er ulønnsomme uten subsidien på opptil 59 prosent av investeringskostnad.

En subsidie av denne størrelsen vil vri eller true med å vri konkurransen i en rekke markeder, ved å begunstige produksjon av olje og gass.

I mange av disse deltar aktører fra flere EFTA- og EU-land. Støtten påvirker derfor samhandelen.

Når ESA likevel vil konkludere med at petroleumsskatten ikke innebærer statsstøtte, er jeg nødt til å spørre om ESA er kjent med Finansdepartementets beregninger av ikke-nøytralitet.

Beregningene blir ikke nevnt i departementets brev til ESA fra februar 2021. Tvert imot argumenterer departementet for at ESA må bruke petroleumsskatten selv som referansesystem. Uten å orientere om at departementet bruker et annet referansesystem, med samme nøytralitetsegenskaper som selskapsskatten.

Hvis ESA ikke er kjent med departementets beregninger, er ESAs vurdering gjort på mangelfullt grunnlag. Det må i så fall Finansdepartementet rette opp i.

Åsmund Sunde Valseth. Foto: Privat

Åsmund Sunde Valseth

Samfunnsøkonom, arbeidet tidligere med petroleumsskatt i Finansdepartementet

For ordens skyld: Forfatteren har bistått MDG med et svar til ESAs foreløpige konklusjon.