<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 31. aug. 2022 kl. 10.44
Oppdatert 2. juli 2023 klokken 17.33
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 354 ord
KRISEN KAN BLI LANGVARIG: Magasinene i Sør-Norge er tappet ned så mye at det blir vanskelig å fylle dem før tidligst til våren. Her fra Solbergfoss kraftverk i Askim i lykkeligere strømpristider. Foto: Dreamstime

Kraftkablene kan løse strømkrisen

Om man velger å tømme vannmagasinene før vinteren, burde man da pålegges å importere tilbake kraften man har eksportert, men aldri burde ha eksportert? Anders T. Frøvig spør.

I min analyse av strømmarkedet i Finansavisen skriver jeg at kraftprodusentene har hevet prisnivået på strøm i Sør-Norge til europeisk nivå gjennom å eksportere strøm og slik skapt knapphet. Videre påpeker jeg at forbud mot strømeksport ved magasinfylling under normalnivået ville vært et mulig politisk grep for å unngå strømprissjokket man nå har fått i Sør-Norge.

Anders T. Frøvig. Foto: Privat

Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sier til TV 2 at man ikke får fylt opp vannmagasinene tilstrekkelig i løpet av høsten og at nedbør i vinter ikke kommer som vann til magasinene før godt utpå vårparten. Også etter den tid vil strømprisene holde seg høye, ifølge Lilleholt, og magasinene når neppe normal vannstand før langt ut i 2024. Strømkrisen blir altså langvarig.

Dersom politikere ønsker å forkorte denne tiden, ville et opplagt tiltak være å be strømselskapene om å importere tilsvarende mengder strøm som de tidligere har eksportert via utenlandskablene. Prisen vil riktignok være høy, men det er også prisen i Norge. Dessuten har kraftselskapene rikelig med overskudd å ta av med dagens eksepsjonelle priser. På denne måten kan kraftprodusentene bøte på den skaden de, med eller uten forsett, har bidratt til å påføre landets strømkunder.

Kritiske røster vil kanskje hevde at dette vil være usolidarisk med et Europa i strømkrise. I den forbindelse kan man anføre følgende:

  • Norsk gasseksport til Europa i 2021 var på 113 milliarder kubikkmeter, ifølge Gassco. Det tilsvarer 1.246 TWh. Til sammenligning er overføringskapasiteten til Europa med de nye kablene i alt 30 TWh (inkludert den eldre til Nederland på 6 TWh), altså kun 2,5 prosent av vår samlede gasseksport. Vårt energibidrag til Europa er kanskje tålelig bra selv uten at vi skal betale sjokkpriser på strøm her oppe på berget gjennom vinteren?
  • Den europeiske strømkrisen er dessverre i stor grad selvforskyldt. Angela Merkels Energiewende nedla tysk atomkraft og satset på sol, vind og import av russisk gass. Advarslene manglet ikke om at Tyskland slik ville komme i en svært sårbar posisjon overfor Russland, ikke minst fra av den forrige amerikanske presidenten i 2018.

Anders T. Frøvig

Selvstendig konsulent/analytiker