<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 1. sep. 2022 kl. 12.52
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 540 ord
OVERDREVEN SIKRING? Systemrisikobufferen utgjør hele 4,5 prosent, vesentlig høyere enn i våre naboland, påpeker Erik Johansen (t.h.) og Dag Henning Jacobsen i Finans Norge. Foto: Eivind Yggeseth

Krav til bankene bør reflektere faktisk risiko

Vi tviler på at systemrisikoen i Norge er langt høyere enn i sammenlignbare økonomier, skriver Erik Johansen og Dag Henning Jacobsen i Finans Norge.

Krav til motsyklisk buffer og systemrisikobuffer, som skal dekke makro- og systemrisiko, utgjør en stor del av bankenes samlede kapitalkrav. I juni publiserte Norges Bank et rammeverk for vurderinger av bufferne, med en rekke risikoindikatorer. Indikatorene forsterker inntrykket av at norske krav er satt meget høyt sammenlignet med faktisk risiko og andre lands praksis.

Ifølge Norges Bank skal motsyklisk buffer «reflektere vurderingen av syklisk sårbarhet i det finansielle systemet». Deretter vises det til at bufferen etter reglene vil variere mellom 0 og 2,5 prosent, men at den «bør normalt ligge i øvre del av dette intervallet». Mener Norges Bank at sårbarheten normalt bør være høy?

Motsyklisk kapitalbuffer, i prosent av bankenes risikovektede eksponeringer. Kilder: Finansdepartementet, Norges Bank og Finans Norge

Sentralbanken mener neppe det, men vil trolig holde kravet høyt og bare vurdere reduksjoner ved kraftige økonomiske tilbakeslag − som under pandemien − for å dempe innstramninger i bankenes utlån som ellers forsterker nedgangen. Dette er imidlertid lite forenlig med at bufferen skal avspeile skiftende syklisk risiko, og det er illustrerende at sentralbankens mest sofistikerte indikatorer viser klart lavere risiko enn forut for tidligere kriser. Dessuten venter sentralbanken enda lavere risiko, men har likevel besluttet å øke motsyklisk buffer til 2,5 prosent.

Risikoindikatorene er ikke unyttige, men alt tyder på liten relevans for faktisk bufferfastsettelse. Samtidig har Norges Bank etter vårt syn ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp gjeldende EØS-regler om tydeliggjøring av en veiledende verdi – en bufferguide – for motsyklisk buffer, og denne blir heller ikke fremhevet i nytt rammeverk.

Systemrisikobuffer, i prosent av bankenes risikovektede eksponeringer. Kilder: Finansdepartementet, Norges Bank og Finans Norge

Systemrisikobufferen, som skal dekke strukturell sårbarhet, utgjør hele 4,5 prosent, vesentlig høyere enn i våre naboland, og Norges Bank skal snart gi råd om denne. Til forskjell fra motsyklisk buffer omfatter ikke systemrisikobufferen uten videre også de utenlandske (nordiske) filialbankene i Norge. Til det kreves anerkjennelse fra nordiske hjemlandsmyndigheter, en beslutning som også blir gjort kjent denne høsten.

Vi stiller oss tvilende til at systemrisikoen i Norge er langt høyere enn i sammenlignbare økonomier, og lik regulering av lik risiko burde være et hovedprinsipp i hele EU/EØS-området, med nordisk koordinering som et minimum. For indikatorer der Norges Bank faktisk foretar internasjonale sammenligninger, illustreres typisk enda høyere risiko i minst ett annet nordisk land enn Norge, og flere nordiske fellestrekk fremkommer.

En skjevregulering av norske banker vil ikke bare forsterke virkningen av internasjonale forstyrrelser, men også gradvis svekke norske myndigheters styringsrom

Når Norges Bank nå skal gi råd om systemrisikobufferen, bør sentralbanken også vektlegge konkurransevilkår, fordi de har betydning for realøkonomisk stabilitet. Data viser at norske banker i større grad opprettholder utlånskapasiteten overfor norsk næringsliv når det inntreffer negative internasjonale forstyrrelser. Derfor vil en skjevregulering, som over tid undergraver norske bankers markedsposisjon, forsterke effekten av internasjonale sjokk.

Dersom andre nordiske myndigheter skulle velge å ikke anerkjenne den norske systemrisikobufferen, er en total revurdering av den norske bufferinnretningen påkrevd. Finansdepartementet har hovedansvaret, men også Norges Bank bør foreta grundige vurderinger. En skjevregulering av norske banker vil ikke bare forsterke virkningen av internasjonale forstyrrelser, men også gradvis svekke norske myndigheters styringsrom.

Satt på spissen hjelper det lite å ha de aller strengeste bankkravene dersom mer eller mindre hele landets banknæring ender opp med å bli regulert fra utlandet.

Erik Johansen

Direktør

Dag Henning Jacobsen

Analysesjef

Begge i Finans Norge, bank og kapitalmarked