<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 10. sep. 2022 kl. 15.45
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 413 ord
SUKSESS: Norsk energipolitikk har ført til at vi leverer gass til eventyrlige priser og fornybar strøm til priser som dekker gasskraft med skyhøye kostnader, skriver artikkelforfatteren. Her plattformen Troll A. Foto: Bloomberg

Dumt med superprofitt?

Det er ikke kraftmarkedet, men politisk omfordeling av offentlige midler som feiler, skriver Sverre Nagell Bjordal.

I Finansavisen torsdag 8. september karakteriserer professor Jan Emblemsvåg norsk og europeisk energipolitikk som «verdens dummeste» . Han hevder at strømpriskrisen er en følge av to politisk styrte utviklinger: «Den ene er kronisk underinvestering innen olje- og gassindustrien. Denne underinvesteringen har redusert tilbudet globalt. Den andre er den politiske preferansen for fornybar energi (…)» To like problematiske utviklingstrekk er den kroniske underinvesteringen i fornybar energi og energieffektivisering, i tillegg til den politiske preferansen for olje-, gass og kullindustri.

Sverre Nagell Bjordal. Foto: Privat

Emblemsvåg påstår at resultatet av flere norske strømkabler til Europa var «forutsigbart bortsett fra useriøse analyser som glatt neglisjerer alt man kjenner innen økonomisk teori». Emblemsvåg er ikke økonom, men teknolog. De fleste seriøse analyser fra teoretisk velskolerte økonomer som fant veien til lett tilgjengelige kilder var svært langt fra å forutse de konsekvensene vi ser nå. Antagelig vil de fleste økonomer innrømme at selv i etterpåklokskapens lys var ikke dette å forvente. Jeg er bare en sølle siviløkonom og skal ikke si det for sikkert, men jeg gjetter på det i hvert fall.

Emblemsvåg viser til særegenheter ved tysk energipolitikk som belegg for at Europas er den dummeste noensinne, som Norge like uklokt har innordnet seg med stadig flere strømkabler. Når norsk energipolitikk står noe tilbake å ønske, er det heller fordi underdekning av strøm innen 2026 er et forutsigbart resultat. Da er det klokt å være knyttet til Europas kraftnett.

Hovedproblemet med tysk energipolitikk var å gi Russland energivåpenet og betale dem godt i tillegg

Som i ethvert marked for homogene varer, settes prisen på strøm av den minst kostnadseffektive leverandøren. Det er for tiden gasskraftverkene. The Economist viser 8. september til at «The loss of generating capacity to maintenance (in France), closure (in Germany) and drought (across the continent) brought more and more gas plants into action, and their fuel has become extremely expensive since Russia wielded its energy weapon».

Hovedproblemet med tysk energipolitikk var å gi Russland energivåpenet og betale dem godt i tillegg. Norsk energipolitikk har ført til at vi leverer gass til eventyrlige priser og fornybar strøm til priser som dekker gasskraft med skyhøye kostnader. Det er vanskelig å finne en økonomisk teori som tilsier at superprofitt er dumt, selv om grunnlaget er bare flaks. Flaks er undervurdert i vår kulturkrets og særlig blant økonomer.

Økonomen Victor Norman har pekt på at kraftinntektene til det offentlige overstiger befolkningens merkostnader. Og sånn forblir det. Det er ikke kraftmarkedet, men politisk omfordeling av offentlige midler som feiler.

Sverre Nagell Bjordal

Siviløkonom