<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 14. sep. 2022 kl. 13.08
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 424 ord
SER NETTOGEVINST: Samfunnsøkonomen Victor Norman, som er tidligere Høyre-minister og NHH-rektor, mener høye strømpriser er et gode for befolkningen siden staten og kraftkommunene blir «veldig mye rikere». Foto: Are Haram

Bør vi virkelig juble for strømprisene, Norman?

Victor Norman har gått høyt på banen og tatt feil før, skriver Anders T. Frøvig.

«Vi bør juble for høyere strømpriser», sa Victor Norman til NRK forrige uke. Det er naturligvis beroligende å lese at en av Norges mest anerkjente samfunnsøkonomer mener dette, men kan det virkelig stemme?

Anders T. Frøvig. Foto: Privat

NRK viser til en artikkel fra desember i fjor (DN , senere også NHH) hvor hovedbudskapet er at Norge som netto eksportør av (overveiende offentlig eiet) strøm bør glede seg over høye strømpriser på samme måte som vi gleder oss over høye priser på olje og gass (hvor staten beholder mesteparten gjennom skattesystemet). Selv etter mer enn en dobling av strømprisene siden artikkelen ble skrevet, fastholder altså Norman sin konklusjon i intervjuet med NRK.

Høsten 2015 mente han at Norge burde motta 100.000 syriske flyktninger raskt, og at vi på sikt ville tjene på det

For en legmann melder det seg raskt en kø av spørsmål, herunder:

  • Stabile rammebetingelser fremholdes gjerne som en forutsetning for en velfungerende økonomi. Hvor store er da de samfunnsøkonomiske skadevirkningene fra strømprissjokket som vi nå er vitne til? Slike kostnader må jo ha kommet til fradrag i Normans regnestykke.
  • Bør det også påregnes et samfunnsøkonomisk tap knyttet til en klientifisering av hele samfunnet hvor husholdninger og bedrifter i Sør-Norge skal være prisgitt politisk bestemte, formodentlig ufullkomne støtteordninger?
  • Er det rimelig å sidestille ønskeligheten av høye priser på strøm med ditto for olje/gass når vi selv forbruker nesten all produsert strøm (10 prosent eksport synes å være for mye), mens vi eksporterer nesten all olje og gass vi produserer?

Victor Norman har gått høyt på banen og tatt feil før. Høsten 2015 mente han at Norge burde motta 100.000 syriske flyktninger raskt, og at vi på sikt ville tjene på det . Grundige analyser både før og etter påstanden tilsa tvert imot at det ville være samfunnsøkonomisk svært kostbart.

Erik S. Reinert er en annen prisbelønt norsk samfunnsøkonom, men med et helt annet syn på nærings- og handelspolitikk enn Norman. I et foredrag fra 2014 fremholdt Reinert følgende utsagn som fruktbar basis for økonomifaget: «Roten av alt vi kan kalle teori er å observere ting som de er.» Som kontrast til dette utgangspunktet holdt Reinert frem følgende sitat fra Victor Norman i Dagens Næringsliv nyttårsaften 1994 (side 21): «Noe av det fine med økonomifaget er at det bare er en måte å tenke på, faktisk viten finnes ikke».

«Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest», sa Peer Gynt. Dersom Victor Norman kan velge bort virkeligheten som utgangspunkt for sine analyser, er det knapt til å undres over at konklusjonen hans ikke nødvendigvis henger på greip.

Anders T. Frøvig

Selvstendig konsulent/analytiker