<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 14. sep. 2022 kl. 14.01
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 441 ord
STENGER KJERNEKRAFTVERK, BRENNER HELLER KULL: Kansler Olaf Scholz representerer Tysklands svar på Arbeiderpartiet, og regjerer sammen med Fridemokratene (FDP) og MDG-varianten Bündnis 90/Die Grünen.  Foto: Bloomberg

Tyskland vil ha gassrabatt, men bedriver selvskading

Norge bør forlange at Tyskland bruker kjernekraften sin til energikrisen er over, skriver Tore Kanstad og Bálint Zoltán Téglásy.

Tyskland har i årevis ført en tvilsom energipolitikk. Etter Fukushima-ulykken i Japan i 2011 (der ingen døde av stråling) stengte de en rekke kjernekraftverk. Denne nedstengningen er hovedsakelig blitt erstattet av fossil kraft, hvilket igjen har ført til 1100 dødsfall på grunn av luftforurensing og 12 milliarder dollar i sosiale kostnader knyttet til disse, ifølge en Harvard-undersøkelse fra 2020. Tallene er per år!

Regjeringen foretrekker å åpne gamle kullkraftverk, bruke flytende oljekraftverk og spørre oss om gassrabatt(!)
Tore Kanstad. Foto: Privat
Bálint Zoltán Téglásy. Foto: Privat

På tross av dette fortsatte tyskerne uten å se seg tilbake. I fjor stengte de ytterligere tre kraftverk, og ved årsskiftet skal landet stenge de tre siste. I lys av energikrisen har opinionen endret seg, og i Tyskland er det nå en het debatt om de siste tre kjernekraftverkene bør fortsette gjennom vinteren, og om de tre forrige bør startes opp igjen. Det er ikke snakk om små kraftverk heller, men energikatedraler som samlet kan produsere 75 TWh – like mye som halve Norges elektrisitetsproduksjon.

Selv om eierne av kraftverkene sier at det er mulig med oppstart og videre drift, og at det er flertall for dette i meningsmålingene, står regjeringen på sitt. De siste kraftverkene skal stenges i vinter, og kun to av verkene skal stå som nødreserve. Regjeringen foretrekker å åpne gamle kullkraftverk, bruke flytende oljekraftverk og spørre oss om gassrabatt(!).

Utenfra ser dette ut som selvskading i en tid med både klimautfordringer og europeisk energikrise. Spørsmålet vi bør stille oss er om vi skal godta dette, med risiko for å bli dradd med i dragsuget (prissmitte på strøm og vanskelige kår for norsk industri), eller om vi skal ta ansvar for vår selvskadende storebror ved å stille noen krav.

Årlig eksporterer vi nordmenn 17 TWh elektrisk energi og 2000 TWh energi i form av olje og gass. Det er urimelig å kreve at vi skal være solidariske og dele strøm fritt og kanskje gass med rabatt når Tyskland saboterer egen energisikkerhet og egne klimamål – for solidaritet fungerer ikke når én av partene bedriver selvskading.

TYSK ENERGIPOLITIKK: I byen Kalkar er det åpnet en fornøyelsespark inne i et kjernekraftverk som aldri ble ferdigstilt. Foto: Bloomberg

Vi bør heller innta rollen som en ansvarlig lillebror og forlange at Tyskland bruker kjernekraften sin til energikrisen er over. Ettersom vi sitter på gassventilene, skal det nok ikke mer enn snakk om prisøkning til før tyskerne lytter. Eventuelt kan vi gi rabatt kun til de andre EU-landene. Elektrisitetseksporten er mindre vesentlig enn gassen på grunn av volum (17 TWh vs. 2000 TWh), men også den kan brukes slik.

Tore Kanstad

M.Sc. elektroteknologi

Bálint Zoltán Téglásy

M.Sc. kjerneteknikk

Styremedlemmer i Klimavenner for Kjernekraft