<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 19. sep. 2022 kl. 13.36
Oppdatert 19. sep. 2022 klokken 13.46
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 406 ord
FÅ OPP FARTEN: Den teknologiske utviklingen venter ikke på langdryge politiske prosesser eller sviktende gjennomføringskraft, skriver Øystein Eriksen Søreide i Abelia. Foto: Iván Kverme

Norge henger etter på helse-tech

Alle venter et stramt statsbudsjett for å stagge presset i økonomien. Teknologien som kan redusere den aller største utgiftsposten står fast i utredninger og pilotforsøk, skriver adm. direktør Øystein E. Søreide i Abelia.

Morgendagens helseutfordringer løses ikke med gårsdagens svar. Innovasjon, som gir mer helsehjelp til befolkningen per ansatt i helse- og omsorgssektoren, vil være helt avgjørende. I Norge skal vi skape et nytt næringsliv og hente nye eksportinntekter. Her ligger det et stort potensial for teknologibedrifter som retter seg mot helse.

Teknologibedriftene trenger innpass i hjemmemarkedet for å utvikle og produsere tjenestene – men de får lite hjelp av den offentlige helsetjenesten, viser rapporten «Helsenæringens verdi» som kom tidligere i år. Aktørene som utvikler og produserer teknologi til bruk i helsesektoren er tydelige på at det å lykkes i hjemmemarkedet er avgjørende for å få tilgang til vekstkapital og for å kunne etablere seg i utenlandske markeder.

Å lykkes i hjemmemarkedet er avgjørende for å få tilgang til vekstkapital og for å kunne etablere seg i utenlandske markeder


Helseindustrien er Norges mest gründerintensive næring. Næringen vokser globalt med seks prosent årlig. Det er to viktige grunner til dette. Den ene er at de fleste land har behov for å fornye helsetjenestene sine, den andre er at det nå skjer medisinske revolusjoner som blir drevet fram av teknologi.

Vi trenger å fornye offentlig sektor. Det kan vi løse ved å organisere annerledes, innføre nye forretningsmodeller og ta i bruk teknologi der det er mulig. Dignio og Siemens Healthineers leverer smart avstandsoppfølging som effektivt avlaster førstelinjen i helsetjenesten. Selskaper som Nyby, Diffia og Friskus har laget lure teknologiske løsninger som utnytter knappe menneskelige ressurser på nye og bedre måter.

Så langt har vi sviktet i å koble alle de spennende innovatørene i næringslivet med behovene i helsetjenesten.

Kunstig intelligens og bildegjenkjenning er på full fart inn i helsevesenet. Innovasjonene omfatter også måten tjenestene utføres på. Mye av teknologien vil avlaste medisinsk personell slik at de kan bruke tiden sin på det som de gjør best – å behandle pasienter.

Så langt har vi sviktet i å koble alle de spennende innovatørene i næringslivet med behovene i helsetjenesten. For selv om det offentlige kjenner behovene best, må næringslivet – innovasjonsaktørene – være med å utforske, teste ut og komme med løsningene.

Det er derfor en ripe i lakken for helseminister Kjerkol – som straks har sittet et år i stolen – at lite eller ingenting er gjort for å skape et bedre hjemmemarked for gode teknologiske løsninger til helsevesenet. Den teknologiske utviklingen venter ikke på langdryge politiske prosesser eller sviktende gjennomføringskraft. Helse er gründernes favoritt. Det bør statsministeren merke seg.

Øystein Eriksen Søreide

Adm. direktør i Abelia